Rammestruktur for samspillsentrepriser

Abstract

Økt kompleksitet i byggenæringen krever utprøving av moderne gjennomføringsmodeller, slik som samspillsentrepriser og «Integrated Project Delivery». Samtidig viser erfaringer fra bransjen at slike entreprisemodeller mangler tydelige retningslinjer for prosjektgjennomføring. I denne studien utforskes derfor etablering av en rammestruktur for samspillsentrepriser, der det tydeliggjøres hvilke krav, mål, strategier og metodikker som må defineres før og etter oppstart av samspillsfasen. Formålet er å forbedre fremtidens praksiser for prosjektgjennomføring, slik at samspillsentrepriser kan oppleves tryggere, både for oppdragsgiver og leverandør.

Studien benytter kvalitativ forskningsmetode, inkludert 18 semistrukturerte intervjuer, spørreundersøkelse, casestudie samt en omfattende litteraturstudie. Det er kartlagt flere sentrale elementer som må inkluderes i rammestrukturen, og disse er klassifisert i seks overordnede kategorier understøttet av litteraturen: eksterne forhold, planleggings- og styringsmetodikk, gjennomføringsstrategi, samarbeidsmetodikk, kvalitet, samt SHA- og miljømål. Videre er elementene innenfor hver kategori strukturert i prosjektets tidligfase og samspillsfase.

Resultater fra studien viser at en rammestruktur for samspillsentrepriser krever overordnede rammer satt av oppdragsgiver i tidligfasen. For å sikre tverrfaglige løsninger er det imidlertid sentralt å tilrettelegge for aktørpåvirkning i samspillsfasen. Eksterne forhold, slik som krav, gir absolutte føringer må derfor settes i tidligfasen. Tilsvarende gjelder samtlige elementer innenfor gjennomføringsstrategi, slik som usikkerhets- og kommunikasjonsstrategi samt rutiner for oppfølging. I kategorien Planleggings- og styringsmetodikk må prosjektledelsespraksiser og prioritering av resultatmål bestemmes før oppstart av samspillsfasen, mens målprisutvikling, fremdriftsplanlegging og valg av digitale verktøy krever aktørpåvirkning. Det samme gjelder elementene i kvalitetskategorien, samt SHA og ytre miljø. For samarbeidsmetodikk må oppdragsgiver etablere en plan for samlokalisering og konflikthåndtering i tidligfasen, mens plan for workshops og aktiviteter må utarbeides i fellesskap. Det må videre inkluderes kontrollpunkter for evaluering av prosjektets faseoverganger, samt kontinuerlig forbedring av rammestrukturen. Endringsmotstand og manglende aksept for nye tilnærminger, samt behov for prosjektspesifikke tilpasninger i rammestrukturen, utgjør sentrale hindringer for etablering. Til tross for dette, vil et slikt rammeverk i stor grad bidra til styrket prosjektstyring og forutsigbarhet ved gjennomføring.

Increased complexity in the construction industry requires collaborative contract models such as partnering and Integrated Project Delivery. Although, the industry has previously shown that these contract models lack clear guidelines when executing projects. This study explores the establishment of a framework for collaborative contracts, identifying the requirements, objectives, strategies and methodologies that must be defined before and after the start of the collaboration phase. The aim is to improve future practices in project execution, making collaborative contracts safer for both client and suppliers.

This study employs qualitative research methods with 18 semi-structured interviews, a survey, a case study and an extensive literature review. The framework elements are organized into six categories supported by relevant literature: external factors, planning and management methodology, execution strategy, collaboration methodology, quality, HSE goals and envoirmental goals. Furthermore, the elements within each category were structured in the project's early phase and collaboration phase.

This study finds out that developing guidelines in the early phase is necessary to the success of collaborative contracts. To ensure interdisciplinary solutions, it is further crucial to develop this in collaboration with the stakeholders. External factors, such as requirements, provide directives and must therefore be defined in the early phase. Similarly, all elements within the execution strategy such as uncertainty strategy, communication strategy and follow-up procedures are defined in the early phase. Within the planning and management methodology, project management practices and prioritization of project objectives must be determined prior to the collaboration phase, while target price development, progress planning and digital tools require stakeholder input. The same applies to elements in the category of quality, as well as HSE and envoirmental goals. For collaboration methodology the client must establish a plan for co-location and conflict resolution in the early stages, while a plan for workshops and activity must be developed collaboratively. Furthermore, incorporating checkpoints ensures quality control of the project and continuous improvement of the framework. Resistance to change, lack of acceptance for new approaches and project-specific adaptations are significant obstacles when establishing a framework. Nevertheless, this framework will help strengthen project management and predictability.