| dc.description.abstract | Ku–kalv-samvær i melkeproduksjonen utvikles for å kunne tilfredsstille samfunnets ønsker samt imøtekomme nye og kommende krav om bedret dyrevelferd. Den vanligste praksisen per i dag er å skille ku og kalv kort tid etter kalving. Ettersom ku og kalv viser mer intense og mer vedvarende stressrespons ved separasjon etter forlenget samvær enn om de blir separert rett etter kalving, er det behov for separasjonsmetoder som kan dempe denne atferdsresponsen. Gradvis avvenning med nedtrapping av kontakt før full separasjon i tillegg til supplerende melk, viser seg å være med på å dempe separasjonsstress hos kalven, men optimal lengde og timing for gradvis avvenning er per nå uavklart. Det ble i denne studien antatt at kalver med lenger samvær med mor og kortere separasjonsfase, sammenlignet med kortere samvær og lenger separasjonsfase, ville bruke mer tid nær bingeskillet og utføre mer pacing i separasjonsfasene. I tillegg ble det sett på om kalvenes inntak fra melkefôringsautomaten hadde en sammenheng med opphold nær bingeskillet. Det ble registrert atferd fra videoopptak i et ku-drevet ku–kalv-system med 30 kalver (Norsk rødt fe) fordelt på 4 runder. De to behandlingene bestod av fire faser hvor kyrne hadde tilgang til kalvene i de tre første fasene. Kyrne i første fase hadde tilgang til kalvene i 24 t/d før redusering til 12 t/d (12-timers fasen) og 6 t/d (6-timers fasen). Første fase i den ene behandlingen varte i 4 uker (etter kalving), andre og tredje fase i 14 dager hver; tidlig separering/lang tilvenning (TL). Den andre behandlingens første fase varte i 6,5 uke (etter kalving), andre og tredje fase i 5 dager hver; sen separering/kort tilvenning (SK). Siste fase («ingen tilgang»-fasen), hvor kyrne ikke hadde tilgang til kalvene (0 t/d), bestod av 7 dager i begge behandlingene. Det ble registrert atferd i 5 døgn fra første separasjonsdag i 12- og 6-timers fasene, samt 7 døgn i «ingen tilgang»-fasen. Det ble ikke funnet forskjeller mellom behandlingene i 12-timers fasen eller 6-timers fasen. I «ingen tilgang»-fasen hadde SK-kalvene signifikant lenger gjennomsnittlig opphold nær bingeskillet (P = 0,001) sammenlignet med TL-kalvene, henholdsvis 5,4±1,6 minutter per time (gjennomsnitt ± SD) og 3,6 ± 1,1 minutter per time. Det ble kun registrert noen få tilfeller av pacing, og det ble ikke funnet sammenheng mellom melkeinntak og opphold nær bingeskillet. Det ble konkludert med at effekten av lenger gradvis separasjon som starter når kalven er yngre ser ut til å kunne dempe separasjonsstress sammenlignet med kortere gradvis separasjonsfase som starter når kalven er eldre. Pacing ser ikke ut til å være en god indikator for separasjonsstress. Det ble ikke funnet sammenheng mellom opphold nær bingeskillet og inntatt melkemengde fra melkefôringsautomat. | |
