Healthcare workers’ perceptions of the use of gloves and observed compliance with national guidelines in two Norwegian nursing homes
Abstract
Bakgrunn: Feil bruk av hansker kan føre til smitteoverføring og helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI). Hansker er nødvendig når helsepersonell (HP) kan risikere å komme i kontakt med blod, andre kroppsvæsker eller ikke-intakt hud, og når de håndterer mulig smittsomme personer eller kontaminerte gjenstander og flater. Tidligere forskning har påvist feil bruk av hansker i form av bruk uten at det er indikasjon, hansker blir ikke skiftet, eller tatt av i tide, eller manglende håndhygiene etter at hanskene er tatt av. Feil bruk og overbruk av hansker kan, i tillegg til HAI, føre til irritert hud eller eksem på hendene til HP, til forurensning av miljøet, og er en økonomisk og økologisk belastning for samfunnet.
Problemstilling: Denne studien ønsker å få en dybdeforståelse av helsepersonell sine holdninger til bruk av hansker og etterlevelse av de nasjonale retningslinjene for bruk av hansker i sykehjem. Funn fra studien bør være av interesse for fagmyndighetene, smittevernpersonell, utdanningsinstitusjonene og ledere ut fra et pasientsikkerhets- og kvalitetsforbedringsperspektiv. Funnene kan også være av interesse for fagfolk som jobber mot et mer bærekraftig miljø.
Metode: Studien har en utforskende konvergent-parallell blandet metode-design som sammenligner observasjoner med fokusgruppeintervjuer. Studien ble gjennomført ved to kommunale sykehjem i Oslo i løpet av to uker i januar og februar 2023.
Resultater: Observasjoner av 19 HP ble gjort i til sammen 73 episoder der hansker ble brukt (n=67) eller burde vært brukt (n=6). Hansker ble tatt på til riktig tid og i samsvar med indikasjonen 51 ganger. Overbruk ble identifisert i 16 situasjoner (21,9 %). Håndhygiene manglet etter bruk av hansker i 53,7 % eller 36 av 67 observasjoner. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer med totalt 13 deltakere. HP har et høyt ønske om å gjøre det beste for beboerne på en verdig måte. Avgjørelsen om å bruke hansker blir formet av sosiale normer og kunnskap, erfaring og følelser ut fra beboerens behov, oppgaven de skal utføre og retningslinjer for bruk av hansker.
Konklusjon: Til tross for kunnskap om retningslinjene, fører ikke HPs holdninger og oppfatninger om hanskebruk til etterlevelse. Det er avgjørende å identifisere drivere og barrierer og målrette nye intervensjoner og forbedringsprogrammer som kan øke etterlevelsen av retningslinjer for hanskebruk i sykehjem. Denne studien indikerer et spesielt behov for målrettede intervensjoner for å bedre etterlevelse av håndhygiene etter hanske bruk. Background: Incorrect glove use can result in cross-contamination and healthcare-associated infections. Gloves are required when healthcare workers (HCWs) are at risk of contact with blood, body fluids, or nonintact skin and when handling potentially infectious materials or contaminated items and surfaces. Previous research has found evidence of incorrect glove use in form of no indication for use, not changed, not doffed timely, or due to lack of hand hygiene after removal. Misuse and overuse of gloves can, in addition to HAI, lead to irritated skin or eczema on the hands of HCWs, contamination of the environment, and are an economic and ecological burden on society.
Aim: To develop an in-depth understanding of HCWs' attitudes and perceptions of gloves and explore barriers and facilitators as well as compliance with national guidelines. Findings from the study should be of interest to the professional authorities, infection control personnel, health education institutions, and managers from a patient safety and quality improvement perspective. The findings may also be of interest to professionals working towards a more sustainable environment.
Methods: A convergent-parallel mixed methods study design comparing observations with focus group interviews. The study was conducted at two municipal nursing homes in Oslo for two weeks in January-February 2023.
Finding: Observations of 19 HCWs resulted in 73 episodes where gloves were used (n=67) or should have been used (n=6). Overuse was identified 16 times (21.9%). Lack of hand hygiene after glove removal was observed in 36 out of 67 instances (53.7%). The two FGIs of 13 HCWs revealed that the decisions to use gloves are influenced by social norms, knowledge, experience, and emotions related to resident needs, tasks, and gloves. Availability of gloves was a facilitator, while glove quality posed a barrier.
Conclusion: Although HCWs possess knowledge of glove use guidelines, their attitudes, and perceptions do not necessarily translate into compliance. It is crucial to identify drivers and barriers and target new interventions and improvement programs that can increase compliance with guidelines for glove use in nursing homes. This study indicates a particular need for targeted interventions that focus on improving compliance with hand hygiene after glove removal.