Hjerneslag og fysisk aktivitet- En kvalitativ studie som viser til hvilke faktorer som fremmer eller hemmer personer med hjerneslag sin deltakelse i fysisk aktivitet

Abstract

Bakgrunn

I Norge er det en hyppig forekomst av hjerneslag, og denne diagnosen er en av de største grunnene til ervervet funksjonshemning. Å leve med funksjonsbegrensninger viser litteraturen til at minker den rammedes aktivitetsnivå. Det støttes fra forskning at personer rammet av hjerneslag opplever at fysisk form er redusert, noe som igjen påvirker deres helse, aktivitet og deltakelse. Selv om det finnes generell oppløftende kunnskap om hvilken positiv effekt fysisk aktivitet har på menneskers psykiske- og fysiske helse, vises det til et behov for å se nærmere på hvilke faktorer som kan virke fremmende eller hemmende på personer med hjerneslag sin deltakelse i aktivitet.

Formål

Hensikten med denne studien var å få økt kunnskapen om og bedre forståelse for hva som fremmet eller hemmet personer med hjerneslag til å være fysisk aktive.

Metode

Kvalitativ metode ble brukt i denne studien. Det ble gjennomført fem semistrukturerte intervjuer av personer med hjerneslag, hvor både kvinner og menn i aldersgruppen 30 til 70 år var inkludert. Alle fikk hjerneslaget for mer enn ett år siden, var hjemmeboende, samt deltok eller hadde deltatt på samme treningstilbud på en institusjon som varte et visst antall uker. Tematisk analyse ble benyttet når dataene skulle analyseres.

Funn

Faktorer som fremmet interessen for å være fysisk aktiv for hjerneslagrammede og som utmerket seg i denne studien var å få rask oppfølging av fagkyndige etter endret livssituasjon, å bli introdusert for lystbetonte aktiviteter og ha faste avtaler på planen. Det ble i tillegg lagt vekt på å kunne være selvstendig og klare ting selv, samt ble det sosiale aspektet og følelsen av tilhørighet fremhevet. Tidligere erfaring med fysisk aktivitet før hjerneslaget var også av betydning. Motsatt, faktorer som virket hemmende for å kunne være fysisk aktiv for personer med hjerneslag var spesielt redusert kroppsfunksjon og miljøfaktorer som dårlig vær og ujevnt underlag.

Konklusjon

I denne studien ble det vist til både faktorer som virket fremmende og hemmende for å kunne være fysisk aktiv etter et hjerneslag. Dette er kunnskap det er spesielt viktig at fagkyndige personer tar hensyn til når de skal tilrettelegge fysisk aktivitet for denne gruppen. Personer med hjerneslag vil kunne få en positiv opplevelse ved å være fysisk aktiv hvis de fra et tidlig stadium blir fulgt opp av fagkyndige, som presenterer og tilrettelegger for lystbetonte aktiviteter. Det er nødvendig at aktiviteten kommer som en fast avtale på ukeplanen, for å sikre at den blir opprettholdt. Til tross for nedsatt funksjon, når den rammede opplever mestring og kunne være mest mulig selvstendig vil egen kompetansetro og autonomi styrkes. Å føle tilhørighet til et felleskap og få være en del av en gruppe påvirker motivasjonen til å være mer fysisk aktiv. I tillegg oppleves det inspirerende å se hva likemenn får til, og det gir håp.

Nøkkelord

Physical, active, exercise, stroke, facilitator, outcome, barrier, risk factor og qualitative research.

Background

In Norway, there is a high incidence of stroke, and this diagnosis is one of the major causes of acquired disability. Literature indicates that living with functional limitations decreases the activity level of the affected individuals. Research supports the notion that individuals affected by stroke experience reduced physical fitness, which in turn affects their health, activity, and participation. Although there is general uplifting knowledge about the positive effects of physical activity on people's mental and physical health, there is a need to examine more closely the factors that may facilitate or hinder the participation of individuals with stroke in physical activity.

Purpose

The purpose of this study is to increase knowledge and improve understanding of what promoted or hindered individuals with stroke to be physically active.

Method

The study has a qualitative design. Five semi-structured interviews were conducted with individuals who had experienced a stroke, including both men and women aged 30 to 70. All had their stroke more than one year ago, were living at home, and either participated or had participated in the same training program at an institution that lasted for a certain number of weeks. Thematic analysis was used when analyzing the data.

Findings

Factors that promoted interest in being physically active for individuals with stroke and that stood out in this study were receiving prompt follow-up from professionals after a change in life situation, being introduced to enjoyable activities, and having regular appointments scheduled. Additionally, emphasis was placed on being independent and capable of doing things oneself, and the social aspect and sense of belonging were highlighted. Previous experience with physical activity before the stroke was also significant. Conversely, factors that hindered being physically active for individuals with stroke included severely reduced physical function and environmental factors such as poor weather and uneven terrain.

Conclusion

This study highlighted both facilitating and hindering factors for being physically active after a stroke. This knowledge is particularly important for professionals to consider when facilitating physical activity for this group. Individuals with stroke can have a positive experience being physically active if they receive early support from professionals who present and facilitate enjoyable activities. It is necessary for the activity to be scheduled as a regular appointment on the weekly plan to ensure its continuity. Despite reduced function, when the affected individuals experience mastery and can be as independent as possible, their self-efficacy and autonomy are strengthened. Feeling a sense of belonging to a community and being part of a group influences motivation to be more physically active. Additionally, finding inspiration in what peers achieve provides hope.

Keywords:

Physical, active, exercise, stroke, facilitator, outcome, barrier, risk factor, and qualitative research.