Langtidseffekter av flatehogst på nematoder i jord.

Abstract

Siden 1950 har flatehogst vært den dominerende hogstmetoden i Norge, men nylig forskning har påpekt dens negative økologiske effekter på biodiversiteten. Nå som de flatehogde skogene har blitt hogstmodne, tilbyr det en unik mulighet til å studere langtidseffektene av skogbruket. Hvor effektene på det biologiske mangfoldet i jorden er fortsatt mindre kjent. I dette studiet, en del av EcoForest-forskningsprosjektet, undersøker man langtidseffektene av skogbruk med skog som er hogd for 70 år siden, kulturskog, og sammenligner med skog uten synlig menneskelig påvirkning, kalt nær-naturskog, ved å se på skogbunnen.

Nematoder, som raskt reagerer på endringer i miljøet, er benyttet som miljøindikatorer for å studere den underjordiske sammensetningen. Det ble samlet inn 228 jordprøver fra 10 lokaliteter, representativ for 20 prøveflater, samt 120 jordprøver for å måle tanninkonsentrasjonen og dens effekt på nematodesamfunnene.

Studien fant at kulturskog hadde en lavere modenhetsindeks, strukturindeks og en høyere basalindeks, samt en lavere andel predatorer enn nær-naturskog, noe som indikerer at kulturskogen ikke har stabilisert seg etter hogst for 70 år siden. Videre hadde temperaturøkning en signifikant innflytelse på skogens evne til å hente seg inn etter hogst. Økt tanninkonsentrasjon hadde negativ effekt på strukturindeksen, mens næringsindeksen, indeks for nedbrytningsrute og soppeter- og bakterieer fotavtrykk hadde ingen effekt. Kulturskogen hadde høyere tanninkonsentrasjon i jorden enn nær-naturskog, og det var kun kulturskog som økte tanninkonsentrasjonen i jord med økende blåbærdekning. Årsaken til høyere tanninkonsentrasjon i kulturskogen kan skyldes en rekke faktorer, blant annet muligheten for et mer komplekst soppsamfunn i nær-naturskog, eller høyere trevolum i kulturskogen.

Since 1950, clearcutting has been the dominant logging method in Norway, but recent research has pointed out its negative ecological impact on biodiversity. Now that the clear-cut forest has matured, it offers a unique opportunity to study the long-term effects of forestry, where the impacts on the biodiversity of the soil are less known. In this study, part of the EcoForest research project, the long-term effects of clear-cut that were logged 70 years ago, known as managed forests, and compare them with forest without visible human impact, called near-natural forest, by examining the forest floor.

Nematodes, which quickly respond to environmental changes, are used as environmental indicators to study the underground composition. A total of 228 soil samples were collected from 10 locations, representative of 20 sample plots, as well as 120 soil samples to measure tannin concentration and its effect on nematode communities.

The study found that managed forests had lower maturity index, structure index, and a higher basal index, as well as lower proportion of predators compared to near-natural forests, indicating that the managed forests have not stabilized 70 years after logging. An increase in temperature significantly influenced the forest’s ability to recover after logging. Elevated tannin concentration negatively affected only structure index, while enrichment index, channel index and bacterivore- and fungivore footprints showed no effect. Managed forest had higher soil tannin concentration than near-natural forests, and it was only in managed forest that soil tannin concentration increased with greater blueberry coverage. The reason for the higher tannin concentration in the managed forest may be due to a variety of factors, including the possibility of more complex fungal community in near-natural forests, or a higher tree volume in the managed forest.