Når sjøen kommer til syne: Restaurering av kystlynghei ved fjerning av sitkagran (Picea sitchensis) på Silda og Kvalheim

Abstract

Kystlynghei er blant de semi-naturlige naturtypene på rødlisten for naturtyper, med kategori sterkt truet (EN). Naturtypen er i sterk tilbakegang grunnet opphørt drift, siden kystlyngheien er avhengig av helårsbeite og lyngsviing. Under skogreisingen i Norge fra 1950- til 1980-tallet ble flere av kystlyngheien plantet med det innførte treslaget sitkagran (Picea sitchensis). Arten sprer seg og er en stor trussel for naturmangfoldet der den etablerer seg. På Kvalheim og Silda i Kinn kommune hadde sitkagranen blitt plantet såpass tett at den naturlige vegetasjonen var helt borte. Derfor ble det startet et restaureringsprosjekt for å fjerne sitkagranen og få tilbake den naturlige vegetasjonen. Her ble de første tiltakene gjennomført på Silda i 2018 og på Kvalheim i 2021.

Transekt med ruteanalyser ble satt opp i en kronosekvens på områder hvor hogst av sitkagran ble gjennomført i 2018, 2019, 2021 og 2022 i tillegg til randsone og kontroll. Alle ruteanalysene ble gjennomført i 2022 og 2023. Innenfor hvert transekt var det fem ruteanalyser (1m2) med 16 småruter, hvor frekvens av karplanter og moser ble registrert. Videre er fire ulike aspekter undersøkt: 1) Forekomst av sitkagranspirer 2) Artsdiversitet og artssammensetning 3) Framtidig utvikling og 4) Restaureringspotensialet. Det var generelt lite oppslag av sitkagran på områdene som ble ryddet, flest spirer ble registret på området hvor tiltak ble gjennomført i 2022 på Silda. Det er færre spirer på områdene hvor vegstasjonen har hatt lengre til på å utvikle seg. Artsdiversiteten hadde en økende trend med tid fra gjennomført restaureringstiltak. På Silda hadde områdene hvor tiltak ble gjennomført først en høyere artsdiversitet enn kontrollen. Artssammensetningen på de restaurerte områdene er fortsatt svært ulik en kystlynghei, men ordinasjonsanalysen vise en trend hvor sammensetningen blir mer og mer lik kontrollene. Selv etter fem år er fortsatt pionerarter svært dominerende, men antall diagnostiske arter øker med år fra gjennomført tiltak. Røsslyng (Calluna Vulgaris) er en av de essensielle diagnostiske mengdeartene for kystlynghei og var registret på alle områdene utenom et av de yngste hogstflatene på Silda. ORBA analysen predikerte at de restaurerte områdene skal få et artssammensetningen lik kontrollene med et 7 til 13 års tidsperspektiv. Ut ifra denne studien kan det konkluderes med at de restaurerte områdene beveger seg i riktig retning, men at det kreves videre arbeid med skjøtsel og brenning for å oppnå det ønskede resultatet.

Coastal heathland is one of the semi-natural habitat types on the red list for habitats and is categorized as endangered (EN). The habitat is threatened due to discontinued use since the coastal heathland depends on year-round grazing and heather burning. During the afforestation in Norway in the 1950s to 1980s, much of the coastal heathland was planted with the introduced species Sitka spruce (Picea sitchensis). The species continues to spread and poses a significant threat to biodiversity. On Kvalheim and Silda in Kinn municipality, the planted Sitka spruce had dense stands where the natural vegetation has been outcompeted. Therefore, a restoration project was started to remove the Sitka spruce and restore the natural vegetation in the area. The first areas were cleared on Silda in 2018 and on Kvalheim in 2021.

Transects with quadrat analyses were set up in areas where restoration initiative were started in 2018, 2019, 2021 and 2022, in addition to edge zones and controls. Within each transect, quadrat analyses (1m2) were carried out with 16 small routes, where the frequency of vascular plants and mosses was registered. Four different aspects were investigated: 1) Occurrence of Sitka spruce shoots 2) Species diversity and species composition 3) Future development and 4) Restoration potential. There was a low occurrence of Sitka spruce, with most shoots registered in the area where restoration initiative were carried out in 2022 on Silda. There are generally fewer shoots in the areas where the vegetation has had longer to develop.

Species diversity showed an increasing trend with time since the restoration action was carried out. On Silda, the areas where actions were taken earlier had higher species diversity than the control. The species composition in the restored areas is still very different from a coastal heathland, but the ordination analysis shows a trend where the composition becomes more similar to the controls with time. Even after five years, pioneer species are still very dominant, but the number of diagnostic species increases with years since the action was taken. Calluna vulgaris is one of the essential diagnostic quantity species for coastal heathland and was registered in all areas except one of the youngest felling areas on Silda. The ORBA analysis predicted that the restored areas would have a species composition similar to the controls within a 7 to 13-year timeframe. Based on this study, it can be concluded that the restored areas are moving in the right direction, but further work with management and burning is required to achieve the desired result.