Kommunens avslagshjemler knyttet til overvann i byggesaksbehandlingen : konsekvensen av utdaterte og mangelfulle planer

Abstract

Denne masteravhandlingen omhandler hvilke plikter kontra muligheter kommunene har i tilknytning til overvann etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Plikter og muligheter som oppstilles i lovens plandel, og hvordan kommunen forholder seg til disse, er av sentral betydning for hvilke avslagshjemler som kan anvendes etter lovens byggesaksdel. Trygg håndtering av overvann i et endret klima krever jevnlig kartlegging, oppdatert kunnskap og helhetlig styring av arealbruken over tid. For å lykkes med forebygging av skade som følge av overvann, må overvann fremgå som et tidlig premiss i arealplanleggingen. Mange av bestemmelsene for overvannshåndtering, er plassert i prosessloven plan- og bygningsloven. Loven oppstiller rammer og saksbehandlingsregler for planmyndighetenes skjønn, men avgjør ikke utfallet av beslutningene.

This master thesis deals with the Municipality’s possibility to reject requested building applications due to stormwater where the planning processes are deficient or outdated. The aim is to expose the Municipality’s demands and opportunities for storm water management by examining the related and most central provisions in the Planning and Building Act. The current stormwater challenges are mainly a result of a long existing land policy. Safe handling of stormwater in a changing climate requires frequent mapping, knowledge, and holistic management of land use over time. To prevent damage, stormwater must appear as an early premise in spatial planning. The Planning and Building Act is a procedural law, and The Act does not determine the outcome of decisions. It determines procedural rules and frameworks for the discretion of the planning authorities.