Fleksible arbeidsplassers innvirkning på arealplanlegging sett i et 15-minuttersbyperspektiv – en studie av Oslo kommunes arealplanlegging

Abstract

Denne oppgaven undersøker sammenhengen mellom fleksible arbeidsplasser og 15-minuttersby-konseptet og hvordan de er med på å påvirke arealplanlegging. Fleksible arbeidsplasser har i løpet av de siste 20 årene etablert seg som en alternativ måte å arbeide på og brukes i dag over hele verden. Det har resultert i at det nå finnes mange arbeidere som gjør jobben sin fra, for eksempel, kontorfellesskaper, hjemmekontorer og biblioteker. Gjennom å promotere fleksibilitet i arbeidslivet er slike arbeidsplasser med på å gi brukerne mer fritid i hverdagen grunnet mindre pendling. Brukerne får mer tid til å gjøre de aktivitetene de har lyst til og muligheten til å bo på steder som har egenskaper de ser etter uten å måtte forholde seg til hvor arbeidsplassen ligger. 15-minuttersbykonseptet har vokst frem som en gren innenfor kompakt byutvikling. Konseptet er utviklet av Carlos Moreno og går ut på å etablere byer hvor avstandene er gangbare og ikke strekker seg utover en 15-minutters radius. Byene skal være flerfunksjonelle for å gi innbyggerne tilgang til viktige funksjoner som brukes ofte i hverdagslivet.

Oslo kommune er valgt som overordnet caseområde og undersøkes med hjelp av metodene litteraturstudie, dokumentanalyse og stedsanalyse. Litteraturstudien viser hvilken litteratur som finnes knyttet til de to begrepene, dokumentanalysen tar for seg overordnede og kommunale plandokumenter som omhandler Oslo kommunes arealplanlegging og stedsanalysen gir et innblikk i de to områdene Sentrum og Nydalen. Hovedfunnene i oppgaven viser at det er lite litteratur som ser fleksible arbeidsplasser og 15-minuttersby-konseptet i sammenheng med hverandre. Et annet funn er at Oslo gjennom sin arealplanlegging ikke nødvendigvis planlegger for en utvikling av fleksible arbeidsplasser og 15-minuttersbyen, men likevel inkorporerer flere av planprinsippene knyttet til begge begrepene. For eksempel planlegger de ikke bevist for utviklingen av fleksible arbeidsplasser, men legger til rette for det gjennom sin næringspolitikk fordi de har sett at fleksible arbeidsplasser kan bidra til økt innovasjon. Et tredje funn er at Oslo kommune har flere områder som egner seg for å videreutvikles som 15-minuttersbyer, men byen har også et skille mellom funksjonene bolig og arbeidsplasser som vanskeliggjør det å inkorporere arbeidsplassen som en del av 15-minuttersbyen.

This thesis explores the coherence between new working spaces and the 15-minute city concept and how they impact urban planning. Over the past 20 years, new working spaces have established themselves as an alternative place for working and are today used all over the world. This has resulted in many workers now doing their jobs from, for example, co-working spaces, home offices and libraries. By promoting flexibility in working life, these workplaces help give users more leisure due to less time spent commuting. The users of new working spaces get more time to do the activities they want to do and the opportunity to live in places based on the attributes of the place and not having to consider where the nearest office building is located. The 15-minute city concept has emerged as a branch within compact urban development. The concept was developed by Carlos Moreno and aims to develop cities with walkable distances, where the extend of the city is no more than a 15-minute radius from where people live. 15-minute cities must be developed as multifunctional places to give the inhabitants access to functions that are frequently used in everyday life.

Oslo municipality has been selected as the case area in this study. The methods used in the thesis are a literature study of literature related to the two concepts, a document analysis of municipal planning documents related to Oslo municipality's urban planning and a spatial analysis of the two areas Sentrum and Nydalen. The main findings of the thesis show that there is little literature that looks at new working spaces and the 15-minute city concept in correlation to each other. Another finding is that, through its urban planning, Oslo does not necessarily plan for the development of new working spaces and the 15-minute city, but nevertheless incorporates several of the planning principles linked to both concepts. For example, they do not plan for the development of new working spaces directly but facilitate it through their economic policy because they know that new working spaces can contribute to increased innovation. A third finding is that Oslo municipality has several urban areas that are suitable for further development as 15-minute cities, but the city also has a distinction between the two functions housing and workplaces, which makes it difficult to incorporate the workplace as part of the 15-minute city.