Naturguidens rolle og ansvar knyttet til sikkerhetsstyring i naturbasert reiseliv
Abstract
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan naturguider i Norge forstår sitt eget ansvar og sin rolle knyttet til sikkerhetsstyring i naturbasert reiseliv, og få bedre innsikt i sikkerhetsstyringssituasjonen og praksisen i denne delen av det naturbaserte reiselivet. Det tas i oppgaven utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hva er norske naturguiders oppfatning av sin egen rolle og sitt eget ansvar knyttet til sikkerhetsstyringen i sitt arbeid som guider?
For å undersøke og belyse denne problemstillingen ble det benyttet en kvalitativforskningsmetode med bruk av semistrukturerte dybdeintervjuer. Det ble totalt gjennomført dybdeintervju med fem forskjellige naturguider i Norge. Funnene fra dybdeintervjuene diskuteres i lys av teori knyttet til guidens roller, normer og Norm Activiation Theory.
Resultatene viser at naturguider opplever at sin egen rolle og ansvar knyttet til sikkerhetsstyring i hovedsak relaterer seg til gjennomføringen av turen og ledelse. Videre benytter naturguidene i stor grad en erfaringsbasert tilnærming til sikkerhetsstyringen. Guidenes erfaringsbaserte kompetanse har derfor en spesielt sentral plass i vurderings- og beslutningsprosessene. Rutiner fra arbeidsgiver danner et grunnlag og stabilitet, men for å håndtere den iboende usikkerheten og risikoen i reiselivsproduktene er en stor grad av fleksibilitet nødvendig og i denne sammenheng er guidens handlingskompetanse svært relevant. Ledelse av ulike turistgrupper og mennesker med ulike forutsetninger og behov ses som en spesielt viktig og utfordrende del av sikkerhetsstyringen. Det anses derfor som viktig at guiden evner å danne kjennskap og forståelse til turistenes forutsetninger og bakgrunn, for å lede turistgrupper sammensatt av mennesker med svært ulike behov og ønsker.
Resultatene gir også innsyn i naturguidenes normer og hvilken posisjon normene har i naturguides sikkerhetsstyring. Naturguidene som ble intervjuet i denne oppgaven har en aktivert personlig norm knyttet til ivaretakelse av sikkerheten, og handler i samsvar med denne normen. Resultatene viser også hvordan naturguidens normer kan påvirkes avbedriftens og kollegaers normer og praksis. Dette er et nyttig perspektiv for fremtidig arbeid med utvikling og kvalitetssikring av sikkerhetsstyringssystemet i det naturbaserte reiselivet i Norge. The purpose of this assignment is to examine how nature guides in Norway perceive their own responsibility and role in relation to safety management in nature-based tourism and to gain a better understanding of the safety management situation and practices in this part of the nature-based tourism industry. The assignment is based on the following research question:
What is Norwegian nature guides perception of their own role and responsibility related to safety management in their work as guides?
To investigate and illuminate this research question a qualitative research method was used and semi-structured in-depth interviews was conducted. In total, in-depth interviews were conducted with five different nature guides in Norway. The findings from the in-depth interviews in this assignment are discussed in light of theory related to the roles of guides,norms, and Norm Activation Theory.
The results indicate that, in the context of safety management, nature guides primarily associate their roles and responsibilities with tour execution and leadership. Furthermore, the nature guides largely employ an experiential approach to safety management. The guide's experiential competence thus holds a particularly central place in the assessment and decision-making processes. Employer procedures provide a foundation and stability, but to handle the inherent uncertainty and risk in tourism products, a high degree of flexibility is necessary. In this context, the guide's practical competence is highly relevant. Leading various tourist groups and individuals with diverse backgrounds and needs are seen as a particularly important and challenging aspect of safety management. Therefore, it is considered important for the guide to develop knowledge and understanding of tourists' backgrounds to lead tourist groups composed of individuals with very different needs and desires.
The results also provide insight into the norms of nature guides and the position these norms hold in nature guides' safety management. The nature guides interviewed in this study have an activated personal norm related to safety preservation and act in accordance with this norm. The results also demonstrate how the norms of nature guides can be influenced by the norms and practices of the company and colleagues. This is a valuable perspective for future work on the development and quality assurance of the safety management system in nature-based tourism in Norway.