The effect of feeding routines on lions and tigers in a zoo environment

Abstract

Denne studien hadde som mål å undersøke effekten av to ulike fôringsrutiner på adferden til løver (Panthera leo melanochaita) og tigre (Panthera tigris tigris) i et dyreparkmiljø. Fôringsrutinene som ble vurdert, involverte store periodiske måltider en eller to ganger i uken (gorge feeding) sammenlignet med mindre daglige fôringer (kontrollbehandling). Observasjoner av et hann-hunnpar løver og et hann-hunnpar tigre samt deres avkom, ble gjennomført i løpet av en to-ukers periode med store periodiske måltider og en to-ukers periode med daglig fôring. Dette ble gjort for å evaluere effektene av de to fôringsmetodene på daglige aktivitetsmønstre, stereotyp adferd og bruk av innhegningens plass. Hypotesen var at de store periodiske måltidene ville redusere stereotyp adferd og øke naturlig adferd sammenlignet med daglig fôring ved å redusere forutsigbarheten av måltidstidspunkter og tillate dyrene å føle seg mette etter å ha spist. Spesifikt ble det forventet at både løver og tigre ville vise mindre stereotyp pacing (vandring i mønster), aggressiv adferd, ligging med åpne øyne (i motsetning til søvn), og selvpleie, samtidig som de ville utføre mer stående, ikke-stereotyp bevegelse, fôring og tilknyttende adferd når de ble fôret store periodiske måltider. Det ble også forventet at bruken av innhegningens plass ville variere mellom fôringsmetodene, med mer bruk av hele innhegningen når store periodiske måltider ble praktisert. Resultatene viste signifikante forskjeller i adferd og bruk av plass mellom de to fôringsmetodene, men disse forskjellene varierte mellom voksne løver, voksne tigre og unge tigre, samt mellom individer. Både tigrene og løvinnen, synes å ha hatt fordeler av de store måltidene. Ved å vurdere forholdet mellom fôringsmetoder og adferd, bidrar denne forskningen til diskusjoner om velferden til store kattedyr i fangenskap og praksiser i dyreparker. Studien understreker behovet for videre forskning over lengre perioder for å forstå langsiktige effekter av fôringsrutiner på adferd og velferd hos store kattedyr i fangenskap. Resultatene fremhever viktigheten av å optimalisere fôringspraksis for å forbedre dyrevelferden i dyreparker.

This study aimed to investigate the impact of two different feeding routines on the behaviour of lions (Panthera leo melanochaita) and tigers (Panthera tigris tigris) in a zoo environment. The feeding routines under scrutiny involved a large meal once or twice per week (gorge feeding) compared to smaller daily feedings (control treatment). Observations on a male-female pair of lions and a male-female pair of tigers and their offspring were conducted during a 2-week period with gorge feeding and a 2-week period with daily feeding to evaluate effects of the two feeding regimes on daily activity budgets, stereotyped behaviour and use of enclosure space. The hypothesis was that gorge feeding would reduce stereotyped behaviour and increase natural behaviour compared to daily feeding by reducing the predictability of mealtimes and allowing the animals to feel satiated after eating. Specifically, the predictions were that, when gorge fed, both lions and tigers would exhibit less stereotypic pacing, agonistic behaviour, lying awake with eyes open (versus sleeping), and self-grooming while performing more standing, non-stereotyped locomotion, feeding, and affiliative behaviour compared to when they received daily feeding. It was also expected that their use of enclosure space would vary between the feeding methods, with greater use of the whole enclosure when gorge-fed. Findings revealed significant differences in behaviour and use of space on the two feeding methods. However, the differences varied between the adult lions, the adult tigers, and the young tigers, and also between individuals. Both the tigers, and the lioness, appeared to benefit from gorge feeding. By assessing the relationship between feeding methods and behaviour, this research contributes to discussions on captive big cat welfare and zoo practices. The study highlights the need for further research over extended periods to understand the long-term effects of feeding routines on captive big cat behaviour and welfare. The results emphasize the importance of optimizing feeding practices to enhance animal welfare in zoos.