Måling av kvalitet i byrom - Samtaler med tre norske landskapsarkitekter.

Abstract

Temaet for denne oppgaven er «måling av kvalitet i byrom». Dette utforskes gjennom semistrukturert intervjuer med tre norske landskapsarkitekter. Temaet er basert på en undring rundt målemetoden «Measuring Urban Design – Metrics for Livable Places» (Ewing & Clemente, 2013) og aktualisert særlig av rapporten «Kartlegging av indikatorer for gå- og aktivitetsvennlige nærmiljøer som grunnlag for videre arbeid og systematisering» (Fongar & Thorén, 2022).

Informantene har i studien blitt spurt om blant annet hva de legger i begrepet «kvalitet i byrom», om og hvordan det er relevant å måle kvalitet i byrom, og hva vi som landskapsarkitekter kan bidra med i arbeidet med slike målinger.

Oppgaven er ment som en forundersøkelse for å utforske grunnlaget for videre arbeid med utvikling av målemetoder for kvalitet i byrom. I så måte kan spørsmålene som kommer opp, men ikke besvares, også ses på som funn i oppgaven, da de vil legge føringer i det videre arbeidet med temaet.

Resultatene viser at landskapsarkitektene som deltok i denne studien har mange ulike og til tider komplekse oppfatninger av hva «kvalitet i byrom» er. Dette underbygger utfordringene rundt å finne frem til – og utvikle – bedre målemetoder. Alle byrom er forskjellige, og oppfattelser av hva kvaliteten i disse byrommene er, er også forskjellige, og derfor vanskelig å måle. Men, å bruke målemetoder som supplement og utgangspunkt for faglig diskusjon og utvikling, kan likevel være nyttig. Det fremstår klart at vi som landskapsarkitekter også må være med å utvikle målemetodene.

En gjennomgående konklusjon er at selv om funnene i denne studien ikke er entydig positive når det kommer til om – og hvordan – man kan måle kvalitet i byrom, så er det allikevel tydelig at det er et tema som engasjerer informantene, og som er verdt å undersøke ytterligere.

The topic of this thesis is "Measurement of Quality in Urban Spaces", and it is explored through semi-structured interviews with three Norwegian landscape architects. The topic is based on a curiosity towards the method "Measuring Urban Design – Metrics for Livable Places" (Ewing & Clemente, 2013), and particularly influenced by the report "Mapping of indicators for pedestrian and activity-friendly local environments (…)" (Fongar & Thorén, 2022).

The thesis serves as a preliminary investigation to explore the foundation for further work in developing methods for measuring quality in urban spaces. In this regard, the questions that arise, but are not answered, can also be seen as findings, as they will guide the further work on the topic.

In the study, the informants have been asked, among other things, about their understanding of the concept "quality in urban spaces", if and how measuring quality in urban spaces is relevant, and how we as landscape architects can contribute to this work.

The results indicate that the landscape architects who participated in this study have various, and at times complex, perceptions of what "quality in urban spaces" entails. This shows the challenges of considering and developing better methods for measurement. All urban spaces are different, and perceptions of the quality in the urban spaces also vary, therefore it is difficult to measure. However, using measurement methods as supplements and starting points for professional discussion and development, can be useful. It is evident that we, as landscape architects, must also be involved in developing these measurement methods.

A concluding observation is that even though the findings in this study are not solely positive in terms of whether – and how – one can measure quality in urban spaces, it is still clear that this is a topic that the informants find interesting and is worth further research.