Opplevelser knyttet til livskvalitet blant kvinner med somalisk bakgrunn. En photovoice studie med fokus på kvinnenes subjektive oppfatninger

Abstract

Bakgrunn: Innvandrere med somalisk bakgrunn i Norge er en gruppe som generelt sett rapporterer høy tilfredshet med livet og dermed relativt høy subjektiv livskvalitet. Dette er til tross for at de skårer relativt lavt på objektive mål knyttet til sosioøkonomiske forhold. I denne studien undersøker jeg mulige forklaringer på dette tilsynelatende paradokset. Hensikt: Hensiktene med denne studien er å undersøke og beskrive hva innvandrerkvinner med somalisk bakgrunn i Norge opplever at er viktig i deres liv for å ha god livskvalitet. Videre ønsker jeg å undersøke hvilke generelle faktorer som kan ha betydning for livskvaliteten. Metode: Studien har et kvalitativ design. Den undersøker personlige opplevelser, erfaringer, meninger, holdninger og perspektiver rundt hvilke faktorer som påvirker kvinnenes subjektiv forståelse for egen livskvalitet. Metoden som er brukt for å innhente datamaterialet er photovoice. I metodens første steg tok hver av deltakerne bilder som gjenspeilet deres oppfatninger rundt hva som skaper god livskvalitet. I metodens andre steg ble det gjennomført gruppediskusjoner med utgangspunkt i deltakernes bilder, der deltakernes refleksjoner var styrende for den videre diskusjonen. Utvalget besto av fem voksne innvandrerkvinner i aldersgruppene 20 til 40 år som er født i Somalia og flyttet til Norge. De har bodd i Norge mellom 12 til 24 år. Analysen av gruppediskusjoner er utført ved tematisk innholdsanalyse. Hovedfunn: Gjennom informasjonsinnsamlingen identifiserte jeg en rekke faktorer som kvinnene opplevde at det bidro til deres livskvalitet. Alle identifiserte faktorer ble delt inn i hovedtemaer og subtemaer. Funnene ble grunnlaget for fire hovedtemaer – «å ha nære relasjoner og tilhørighet», «egen identitet og selvstendighet», «religion som en sentral del av livet» og «utfordringer i hverdagen». Hovedfunnet er at faktorer knyttet til de tre første av disse temaene bidro positivt til deltakernes livskvalitet, mens faktorer forbundet med det siste emnet «utfordringer i hverdagen» virket negativt. Temaene omfatter subtemaer som illustrerer de identifiserte faktorene. Funnene i denne studien ble diskutert i lys av aktuelle teorier og videre belyst gjennom eksisterende forskning.