Erfaringer, lønnsomhet og muligheter knyttet til bruk av fornybar energi til korntørking

Abstract

Tørking av korn er en energikrevende prosess som krever høy effekt i en kort periode. Korntørking på gårdsnivå i Norge baserer seg i stor grad på bruk av fossil energi. For at landbruket skal klare å innfri sine mål om reduksjon av klimagassutslipp, vil det være nødvendig å øke andelen fornybar energi til korntørking. Men er det lønnsomt? Og hvordan er erfaringen til gårdbrukere som allerede tørker korn med fornybar energi? Oppgavens hovedproblemstilling lyder slik:

Erfaringer, lønnsomhet og muligheter knyttet til bruk av fornybar energi til korntørking

Metoden som benyttes for å besvare problemstillingen er en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse i form av en spørreundersøkelse. Gårdbrukere med gårdsvarmeanlegg med og uten korntørke danner grunnlaget for datainnsamlingen. Ut fra deres erfaringer vurderes lønnsomheten ved å tørke korn fra ulike fornybare energibærere.

Resultatene fra undersøkelsen viser at gruppen som i dag benytter fornybar energi til korntørking er fordelt mellom små, mellomstore og store kornprodusenter. Flis er det vanligste brenselet til korntørking. Gårdsvarmeanleggene som er analysert har høye investeringskostnader, men lave brensel- og driftskostnader. Dette kombinert med flere varmeforbrukere på gården sikrer i stor grad lønnsomhet ved tørking av korn ved hjelp av gårdsvarmeanlegg. Av alle brenseltypene som er analysert er det halm som har den laveste kostnaden sett over levetiden, med en LCOE på 0,59 kr/kWh i gjennomsnitt. Flis og ved har en LCOE på henholdsvis 1,14 kr/kWh og 2,63 kr/kWh for anlegg som benyttes til korntørking. Halmfyring er gir også mest effekt per investert krone. Innehaverne av korntørke som fortsatt bruker fossilt brensel ønsker seg primært mer investeringsmidler og mer kunnskap om mulighetene for å benytte fornybar energi til korntørking.

Med bakgrunn i resultatene konkluderes det med at korntørking med bruk av fornybar energi kan være en lønnsom og miljøvennlig form for korntørking. Det er mulig å benytte fornybar energi i både nye og gamle, små og store korntørkeanlegg.

To dry grain is a process which demands high effect of energy in short periods of time. In Norway, farmers usually use fossil energy to dry their grain. It is necessary to increase the use of renewable energy to be able to lower the level of emissions of greenhouse gasses. But is it cost-effective? What are the experiences of the farmers that already use renewable energy to dry grain? My thesis is as following:

Farmers’ Experiences, Cost-effectiveness and Possibilities Related to the Use of Renewable Energy in the Process of Drying Grain.

The results from the survey show that the group of farmers that use renewable energy to dry grain now, produce grain at small, medium, and large farms. When using renewable energy, woodchips is the most common fuel to use to dry grain. The analysis of the heating plants/installations at farms, show that investment costs are high, but the fuel- and operating costs are low. The combination of different areas of use secures a prominent level of cost-effectiveness when drying grain. The analysis of types of fuels proves that it is straw that has the lowest cost during the installation’s lifespan, with a LCOE of 0.59kr/kWh at an average. Woodchip and regular wood have a LCOE of 1.14kr/kWh and 2.63kr/kWh respectively when used in drying grain. The owners of grain dryers who still use fossil fuel, primarily want more investment funds and more knowledge about the options of using renewable energy in drying grain.

The conclusion, based on the results from the survey, is that drying grain by using some kind of renewable energy may be cost-effective and environmentally friendly. It is possible to use renewable energy in both new and old, and small and big grain dryers.