Relevans, mening og motivasjon: Hvordan opplever og forstår naturbrukselever samspillet mellom erfaringslæring og begrepslæring?

Abstract

Denne masteren er skrevet som et bidrag til alle landets yrkesfaglærer og fellesfaglærere, til ledelsen i skolen og til de overordnede som står ansvarlig for lærerutdanningen og utformingen av kompetansemålene i skolen. Med utgangspunkt i naturbrukselevers opplevelse og forståelse av samspillet mellom erfaringslæring og begrepslæring ønsker jeg å bidra med kunnskap til hvordan man kan tilrettelegge for en relevant og meningsfull undervisning for elever i yrkesopplæring, så vel som i studieforberedene programmer. Studien er utført i et samarbeid med en av NMBUs universitetskoler, Hvam videregående. Hvam er blant annet kjent for å legge fokus på en undervisning som skaper sammenheng mellom det elevene lærer utenfor- og inne i klasserommet. En kvalitativ casestudie er blitt brukt for å se på ulike aspekter av første- og andreklasse elevers opplevelse og forståelse av samspillet mellom erfaringslæring og begrepslæring. For å samle empirisk materiale har det blitt brukt fokusgruppeintervjuer og deltakende observasjon. Hovedfunnene viser at samspillet mellom erfaringslæring og begrepslæring gjør at elevene ved naturbrukslinjen på Hvam opplever undervisningen som relevant, nyttig og meningsfull. Elevene viser en forståelse for samspillet som en nødvendighet for å selv forstå hva, hvordan og hvorfor de arbeider med et bestemt tema eller fenomen. Det kommer også frem at bruk av erfaringslæring gjorde det lettere for elevene å lære nye begreper ved at de fikk bruke språket og at de fikk noe å assosiere begrepene med. Det å synliggjøre og virkeliggjøre koblingen mellom erfaringslæring og begrepslæring er viktig når man skal tilrettelegge for en yrkesrettet undervisning i fellesfagene på yrkesfag og derved hindre frafall i yrkesopplæringen. Sett fra et allmennfaglig ståsted vil koblingen muliggjøre, en undervisning som oppleves, motiverende og meningsfull, og dermed hindre at allmennfagelever ikke løftes lengre enn til eksamen. Studien peker også på utfordringer knyttet til yrkesretting av fellesfagene. Yrkesretting av fellesfagene krever at det skjer en endring i de holdningene fellesfaglærer har når det kommer til å yrkesretting av fellesfagene, samt at ledelsen på de videregående skolene tilrettelegger for samarbeid mellom yrkesfaglærer og fellesfaglærer. Skal vi klare å realisere det store behovet for yrkesretting og erfaringsretting i den norske skolen, må det skje endringer i hvordan skolene er organisert, men også hvordan lærerutdanningen og kompetansemålene er utformet. Får vi til dette, vil vi også kunne minimere det store frafallet i yrkesopplæringen og problematikken ved at studieforberedene elever ikke løftes lengre enn til eksamen

This master thesis has been written as a contribution to Norway’s vocational teachers and general subject teachers, school management and superiors who are responsible for designing teaching policy. By illuminating “agriculture, fishing and forestry pupil's experience and understanding of the interaction between experiential learning and concept learning”, I wish to contribute knowledge on how to facilitate relevant and meaningful teaching for students in vocational training, as well as university-preparatory programs. This study has been carried out in collaboration with one of NMBU’s university schools, Hvam upper secondary school. Hvam is recognized for teaching that creates a connection between what pupils learn outside and inside the classroom. A qualitative case study has been used to look at various aspects of first and second grade pupils' experience and understanding of the interaction between experiential learning and conceptual learning. Focus group interviews and participant observation was used to collect empirical material. The main findings show that the interaction between experiential learning and concept learning means that the agriculture, fishing and forestry pupil's at Hvam experience the teaching as relevant, useful and meaningful. The pupil’s show an understanding of the interaction between experiential learning and concept learning as a necessity to acquire knowledge related to what, how and why of a certain phenomenon. It also emerges that the use of experiential learning made it easier for the pupils to learn new concepts through language and by giving them something to associate concepts to. The study highlights the importance of linking experiential learning and conceptual learning when designing vocationally oriented teaching plans in general subjects within vocational education programs. The study also shows that increased interaction between experiential and concept learning could bring additional benefits by preventing dropouts in vocational education programs. Moreover, teaching plans highlighting this link is perceived as useful by pupils in university preparatory-programs, and could increase knowledge retention among university-preparatory pupils. The study also points to challenges related to the vocation-oriented science education. Good vocation-oriented science education requires a change in the attitudes of general subject teachers regarding vocational teaching elements in joint subjects, and that the management of the upper secondary schools facilitate cooperation between vocational teachers and general subject teachers. In order for Norwegian schools to meet the need for vocation-oriented science education and experiential learning, Norwegian school administrations will require a reorientation towards vocational design elements in science education. Furthermore, teacher training and competence targets will require a redesign with increased attention to vocationoriented science education. A successful reorientation will enable us to address the high dropout rate among vocational education students and potentially increase knowledge retention among university-preparatory pupils