Gratis skolemåltid - et virkemiddel for å nå bærekraftsmål? En kvalitativ studie av hvordan koblingen til bærekraft oppfattes av ansatte på to videregående skoler som tilbyr gratis skolemåltid, og deres erfaringer med innføring av skolemåltidsprosjektet

Abstract

Introduksjon: Produksjon og forbruk av mat har konsekvenser for jordens bærekraft. Økosystemene er truet, klimaendringene øker og antall innbyggere på kloden vokser. Menneskers kosthold påvirker samtidig helse og livskvalitet. Mange elever på videregående skole spiser for lite grønnsaker og frukt, og for mye usunn snacks. Sosioøkonomiske forhold bidrar til ulikheter i helse og livskvalitet. En skolemåltidsordning har et potensiale for å nå elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Måltidene kan påvirke næringsinntak, og samtidig skape bevissthet rundt gode vaner som både kan være helsefremmende og bidra til bedre bærekraft for fremtiden, i tråd med De forente nasjoners (FN) bærekraftsmål. Viken fylkeskommunes pilotprosjekt «Gratis skolemåltid og bærekraftige kantiner» ble innført på 13 videregående skoler skoleåret 2021-2022, som medførte økonomisk tilskudd til å servere gratis skolemåltider til elevene.

Hensikt: Studien hadde til hensikt å få en bredere forståelse av hvordan ansatte som jobber med skolemåltidsprosjektet på to videregående skoler i Viken oppfatter koblingen mellom gratis skolemåltider og bærekraft. I tillegg utforsket studien de ansattes erfaringer med innføringen av skolemåltidene.

Metode: Studien hadde en kvalitativ tilnærming. Semistrukturerte dybdeintervjuer med syv informanter ble gjennomført på to videregående skoler (VGS) i mars-april 2022. Systematisk tekstkondensering (STC) ble benyttet til analysen.

Resultater: Informantene i studien uttrykte en generell forståelse for at en skolemåltidsordning kan bidra til å nå bærekraftsmålene. Å ta vare på jordens ressurser, og å benytte økologiske og lokalproduserte råvarer i preparering av skolemåltidene, var informantene opptatt av. Praktiske utfordringer skapte hindringer for å ta bærekraftige valg, som påvirket deres eierskap til skolemåltidsprosjektet. Enkelte kjente ikke på like stort engasjement for bærekraft, mens andre så behov for en sterkere teoretisk kobling mellom måltidene og deres hensikt, og etterspurte elevmedvirkning for å skape økt bevisstgjøring. Informantene mente at det sosiale bærekraftsaspektet er spesielt viktig. Skolemåltidsprosjektet har ifølge informantene bidratt til bedre fellesskap på skolene. Informantene mente også at gratis skolemåltider kan føre til likeverd og utjevning av sosial ulikhet blant elevene, og så endringer i elevatferd etter at skolen begynte med ordningen. Prosjektet har gitt de ansatte nyttige erfaringer rundt reduksjon av matsvinn, valg av mer bærekraftige råvarer og mer effektive metoder for måltidsproduksjon.

Konklusjon: Informantene så en kobling mellom skolemåltidsprosjektet og påvirkning på bærekraft. Resultatene viser at det finnes et potensiale for utvikling av skolemåltidssatsingen, både på skolene og hos beslutningstakere på fylkeskommunalt nivå. For å kunne ta mer bærekraftige valg og øke bevisstgjøring rundt hensikten med skolemåltidene i prosjektet, vil det være hensiktsmessig å endre bestillingsmuligheter og å involvere elevene mer.

Introduction: Production and consumption of food affects sustainability. Eco systems are threatened, climate change increases and the world’s population is growing. The human diet influences people’s health and well-being. High school students eat less vegetables and fruit than recommended, and have a high intake of unhealthy snacks. Socio-economic conditions cause differences in health and well-being. School meal programs have the potential to reach students from different socio-economic backgrounds. The meals can affect nutritional intake and create awareness of good habits that can be both health promoting and more sustainable for the future, in line with the UN’s (United Nations) sustainability goals. The Viken county council’s pilot project «Free school meals and sustainable canteens» was introduced in 13 high schools in 2021, which resulted in funding to serve school meals to students through the school year of 2021-2022.

Purpose: The aim of this study was to gain a broader understanding of how employees who work with the free sustainable school meal project at two high schools in Viken perceive the connection between free school meals and sustainability. Furthermore, the intention was to explore their experiences with the introduction of these school meals.

Methods: The study used a qualitative approach. Semi-structured in-depth interviews with seven informants were conducted at two high schools in March and April 2022. Systematic Text Condensation (STC) was used for the analysis.

Findings: The informants in the study expressed a general understanding that a school meal project can contribute to achieving sustainability goals. The informants were concerned with taking care of the earth’s resources, and preferred organic, locally produced ingredients in the preparation of school meals. Practical challenges created obstacles for the informants to making sustainable choices, which affected their feeling of ownership in the project. Some did not feel as committed to sustainability, while others demanded a stronger theoretical connection between the meals and their purpose, as well as better student participation for increased awareness. The informants believed that the social sustainability aspect is particularly important. According to the informants, the school meal project had contributed to a greater feeling of community in the two schools. The informants claimed that such meals can lead to social equality among students, and they saw changes in student behavior after the school introduced the school meal project. The project provided useful experiences with how to reduce food waste, using more sustainable ingredients and more efficient methods for meal production.

Conclusion: The informants believed that there is a connection between the school meal project and sustainability. There is a potential for the development of school meals, both in the schools and by decision makers at county level. To make more sustainable choices and create greater awareness, changing ordering options and increasing student involvement is recommended.