Måling og sammenligning av fleksibilitet i arkitektkonkurranser for nye skolebygg

Abstract

Bygg- og anleggsbransjen står i dag for en betydelig andel av det globale CO2-utslippet. For å bygge bærekraftig må vi produsere bygninger med design som tillater lang levetid, med fleksible løsninger som kan tilpasse seg endrede behov. Dette gjelder også for skolebygg der samfunnsendringer, nye reformer og utfordringer kan kreve at skolebyggene skal kunne endres raskt. Forenklet forteller et byggs fleksibilitet oss hvilken evne det har til å endres.

Hensikten med denne oppgaven er å utforske fleksibilitetsbegrepet og beskrive en metode for å vurdere fleksibilitet i nye skolebygg som et designprinsipp. Oppgavens overordnede problemstilling lyder: Hvordan kan fleksibilitet måles og sammenliknes i anskaffelsesprosedyrer med design for skoleprosjekter?, med utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:

* Hvordan bedømmes grad av fleksibilitet i dagens konkurranser om skoleprosjekter? * Hva er de viktigste parameterne for å måle fleksibilitet i skolebygg? * Hvordan blir fleksibilitet påvirket av valgt konstruksjonsprinsipp? * Kan det etableres en kvantitativ metode for å måle fleksibilitet? For å besvare forskningsspørsmålene er det gjort en casestudie av fire anbudskonkurranser for skoleprosjekter i Norge mellom 2017 og 2022. De utlyste konkurransedokumentene samt alle løsningsforslagene i de fire anbudskonkurransene er undersøkt for å kartlegge hvor godt den enkelte tilbyder besvarer fleksibilitet og hvordan dette blir vurdert i anskaffelsesprosessen. Ved å måle viktige parametere for fleksibilitet i disse løsningsforslagene, sammenlignes og evalueres tilbyderne på deres besvarelse.

Resultatene viser at det er et betydelig fokus på fleksibilitet i konkurransedokumentene til samtlige av skoleprosjektene. Imidlertid inneholder konkurransedokumentene i stor grad generelle formuleringer rundt fleksibilitet, fremfor faktiske tiltak som ønskes levert. Resultatene viser også at det i flere tilfeller er uoverensstemmelse mellom hva som blir beskrevet rundt fleksibilitet i konkurransedokumentene og hva som faktisk blir vurdert.

Oppgaven presenterer en kvantitativ metode for å måle fleksibilitet i anskaffelsesprosedyrer for skolebygg. Metoden fokuserer på viktige parametere som etasjehøyde, dagslysforhold og bæresystem, og søker å gi en enkel og intuitiv brukbarhet for jurymedlemmer. En firedelt karakterskala er utviklet for hver parameter basert på faktiske data fra undersøkte skoleprosjekter.

The construction industry currently accounts for a significant share of global CO2 emissions. To build sustainably, it is crucial to produce buildings with designs that allow for long lifespans and incorporate flexible solutions to adapt to changing needs. This applies to school buildings as well, where societal changes, new reforms, and challenges may require rapid modifications. Simply put, a building's flexibility refers to its ability to accommodate changes.

The purpose of this thesis is to explore the concept of flexibility and propose a method for assessing flexibility as a design principle in new school buildings. The main research question of this study is: How can flexibility be measured and compared in procurement procedures with design for school projects? To answer this question, the following research sub-questions are addressed:

* How is the degree of flexibility assessed in current competitions for school projects? * What are the key parameters for measuring flexibility in school buildings? * How is flexibility influenced by the chosen construction principle? * Can a quantitative method be established to measure flexibility? To address the research questions, a case study of four tender competitions for school projects in Norway between 2017 and 2022 was conducted. The competition documents and all proposed solutions in these four tenders were examined to assess how well each provider addressed flexibility and how it was evaluated in the procurement process. By measuring key parameters for flexibility in these proposed solutions, the providers' responses were compared and evaluated.

The results reveal a significant focus on flexibility in the competition documents for all the school projects. However, these documents predominantly contain general formulations about flexibility rather than specific measures desired. The results also indicate inconsistencies between the descriptions of flexibility in the competition documents and the actual evaluation process.

This thesis presents a quantitative method for measuring flexibility in procurement procedures for school buildings. The method emphasizes important parameters such as floor height, daylight conditions, and structural systems, aiming to provide a simple and intuitive usability for jury members. A four-point grading scale has been developed for each parameter based on actual data from the examined school projects.