Effekten av samspill i prosjektering: En flercasestudie av private byggeprosjekter

Abstract

Sammendrag

Valg av entrepriseform har stor betydning for måloppnåelse i byggeprosjekter, og er avgjørende for styring, samarbeid og ansvarsfordeling. Bransjen erfarer en økende bruk av samspillsentrepriser, som legger til rette for tettere samarbeid og bedre utnyttelse av prosjektaktørenes kompetanse. Gjennom å undersøke hvilke effekter samspill har på prosjekteringsfasen i private byggeprosjekter, ønsker vi å gi aktører i bransjen et bedre beslutningsgrunnlag for valg av entrepriseform.

For å besvare oppgavens problemstilling har vi gjennomført litteraturstudie og flercasestudie. Litteraturstudien fant at samspill gir en rekke effekter gjennom hele byggeprosessen. Teorien nevner myke faktorer som økt tillit, bedre kommunikasjon og økt kunnskapsoverføring, i tillegg til harde faktorer som kvalitetsforbedringer og ressursbesparelser. Flercasestudien er gjennomført i samarbeid med Betonmast, og baserer seg på totalt 14 intervjuer av byggherre, entreprenør, arkitekt og RIB, fordelt på fire caseprosjekter: RS Noatun, Spor X, Vollen Marina og E1. Flercasestudien undersøkte involveringen av prosjektaktører, og effekten samspill hadde på samarbeidet mellom prosjektaktørene og utarbeidelsen av produksjonsunderlaget.

Fra empiri ser vi at det har vært ulik grad av samspill blant caseprosjektene. Tidlig involvering av entreprenør har vist seg å være et viktig virkemiddel, som underbygges av teorien. Prosjektaktører er involvert basert på tidligere kjennskap eller lukkede konkurranser, som sikrer den rette kompetansen i prosjekteringsgruppa. Det er videre benyttet samhandlingsorientert møtemetodikk (ICE/workshops) i prosjekteringsarbeidet. Funn tyder på at samspill har positiv effekt på tillit, kommunikasjon og kunnskapsoverføring gjennom prosjekteringsprosessen. Det er enighet om at samspill bidrar til økt kvalitet i produksjonsunderlaget, men svarene rundt ressursbesparelser er varierende. Erfaringen med ressursbesparelser synes å variere med graden av samspill, prosjektets utforming og prosjektets størrelse.

Vi ser at effektene fra teorien og empiri i stor grad sammenfaller. Valg av entrepriseform bør baseres på faktorer som prosjekttype og mål, behov for kompetanse og erfaring i egen organisasjon. Empiri antyder at tidlig involvering av aktører og stor grad av samspill kan maksimere de positive effektene som samspill gir, også i prosjekteringsfasen.

Abstract

The choice of project delivery method is of great importance for the achievement of goals in construction projects, and is crucial for management, cooperation and distribution of responsibilities. The industry is experiencing an increasing use of collaborative contracts, which facilitate closer cooperation and better utilization of the expertise of the project actors. By examining the effects of collaboration on the design phase of private construction projects, this study aims to give actors in the industry a better decision-making basis for choosing a project delivery method.

This study opted for qualitative research design. A literature study and multiple case studies have been conducted. The literature study found that collaboration produces several effects throughout the entire construction process. The literature mentions soft factors such as increased trust, improved communication and increased transfer of knowledge, in addition to solid factors such as quality improvements and resource savings. Data were collected from four case projects through document reviews and extensive interviews with people representing the client, contractor, architect and construction engineer. The four case projects are: RS Noatun, Spor X, Vollen Marina and E1. In the case studies, we examined the involvement of project actors, and the effect collaboration had on the cooperation between the project actors, and the preparation of the manufacturing documents.

Study results indicate that the degree of collaboration is different from case to case. Early contractor involvement has proven to be an important tool, which is supported by the theory. Project actors are involved based on previous knowledge or closed tender competition; this is to ensure the right competence in the engineering group. Interaction-oriented meeting methodology (ICE/workshops) has been used in the design phase. Our findings suggest that collaboration has a positive effect on trust, communication and transfer of knowledge through the design process. From the study, there is an agreement that collaboration contributes to increased quality in the manufacturing documents, but that the answers regarding resource savings are variable. The experience with resource savings seems to vary with the degree of collaboration, the design and size of the project.

We see that the effects found in literature and empirical evidence largely coincide. The choice of project delivery method should be based on factors such as project type and objectives, need for competence and experience in their own organization. Empiric evidence suggests that early involvement of actors and a large degree of collaboration can maximize the positive effects that collaboration triggers in the design phase.