BREEAM Communities i Norge - et verktøy som kan bidra til bærekraft i norsk planprosess?

Abstract

Byggenæringen står for store deler av utslippene og forbruken av ressursene i verden. Bærekraft står høyt på agendaen i verden og det er derfor et behov for å vurdere hvordan byggenæringen kan bli mer bærekraftig. Bærekraft består av flere dimensjoner og bør ses i et helhetlig perspektiv, det er ikke nok å se på enkeltbygninger. Et verktøy som både evaluerer og kan brukes til å sertifisere bærekraft i områdeutviklingsprosjekter, er BREEAM Communities (BC). Denne internasjonale sertifiseringsordningen er fortsatt lite brukt i Norge. I denne oppgaven er det undersøkt om verktøyet er relevant for å bidra til bærekraft i norsk planprosess på områdeutviklingsnivå. For å gi relevante aktører og fagpersoner et grunnlag for å vurdere om verktøyet er egnet for dem, ser denne oppgaven på bærekraftsbidraget BC har til planprosessen for områdeutviklingsprosjekter som både prosess-, dialog- og sertifiseringsverktøy. Den kartlegger i tillegg drivere og barrierer for bruken av verktøyet i Norge. Oppgaven undersøker dette ved bruk av kvalitativ metode. Resultatene er basert på en tematisk analyse av en omfattende litteraturstudie og data samlet inn fra totalt elleve semistrukturerte intervjuer med fagpersoner i ulike roller i fem norske prosjekter som har benyttet BC. Studien avdekker at BC kan bidra til bærekraft som et prosess- og dialogverktøy fordi verktøyet stiller mer konkrete krav tidligere i prosessen, men som sertifiseringsverktøy er bidraget mer usikkert. Mangel på etterkontroll og helhetlig sertifisering setter spørsmålstegn ved om bærekraftsintensjonene til verktøyet faktisk blir gjennomført i ferdigstilte prosjekter? Dette kan ha følger for troverdigheten til sertifiseringen, noe som igjen kan ha innvirkning på noen av de dokumenterte driverne i denne oppgaven; grønne lån og et positivt omdømme. For å gjøre det enklere å benytte verktøyet i Norge er det nødvendig at identifiserte barrierer som mangel på erfaring, behov for tilpasning av hvert enkelt prosjekt og sent oppstartstidspunkt, blir adressert og jobbet med.

The construction industry accounts for large parts of the emissions and consumption of resources in the world. Sustainability is high on the world’s agenda and there is a need to assess how the construction industry can become more sustainable. Sustainability consists of several dimensions and should be considered in a holistic perspective; it is not sufficient to consider individual buildings alone. A tool that can both evaluate and certify sustainability in area development projects is BREEAM Communities (BC). This international certification scheme is not used on a big scale in Norway. This thesis examines whether the tool is relevant for contributing to sustainability in the Norwegian planning process for area development. To give relevant actors and professionals a basis for assessing whether the tool is suitable for their use, this thesis assesses BC’s sustainability contribution to the planning process for area development projects as both a process, dialogue and certification tool. In addition, it identifies drivers and barriers for the use of the tool in Norway. This study has been conducted using a qualitative method. The results are based on a thematic analysis of an extensive literature study and data collected from a total of eleven semistructured interviews with professionals in different roles in five Norwegian projects that have used BC. The study reveals that BC can contribute to sustainability as a process and dialogue tool, because the tool sets more specific requirements earlier in the planning process. Yet, as a certification tool its contribution is more uncertain. A lack of follow-up (POE), and holistic certification raises questions about whether the tool’s sustainability intentions are implemented in completed projects. This may have consequences for the credibility of the certification, which in turn may impact some of the identified drivers in this thesis; green loans and a positive reputation. To make it easier to use the tool in Norway, it is necessary that identified barriers such as lack of experience, the need to adapt each individual project and the late starting time are addressed and dealt with.