Landskapet som historieforteller - Driftavegen gjennom Viglesdalen: Besøksopplevelse og lokalsamfunnsutvikling

Abstract

Det er i moderne tid at menneskeskapte inngrep har omformet og endret landskap og naturmiljø så fundamentalt. Kulturminner, -miljø og landskap er en ikke fornybar ressurs, og for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling er vi nødt til å forvalte og ivareta viktige naturog kulturminneverdier. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan lokale ressurser i landskapet kan være et utgangspunkt for ny verdiskaping og lokalsamfunnsutvikling langs den historiske ruta; Driftavegen gjennom Viglesdalen.

Natur- og kulturressurser kan være menneskelige spor, et element, naturen som formgiver eller stedshistorie. Alle kulturmiljøer er en kilde til erfaring, opplevelse og læring. En utfordring for natur- og kulturarv er å formidle, og ikke alt kan fortelles gjennom bilde og tekst, derfor er et landskap en kilde til både historien og tidligere levd liv. Oppgavens litteraturstudie tar for seg verdiskaping og relasjonelle verdier, og hvilken måte menneske kobler seg på et fysisk miljø, gjennom opplevelsen av det. Det er et behov for å kommunisere landskapet på et vis som gjør at verdiskaping av natur- og kulturmiljø kan nå et bredere publikum. Om samfunnet ser verdien i å ta vare på landskap, kan også forvaltningen av det styrkes. Landskap krever både helhetlig og langsiktig planlegging.

Et mål med oppgaven er å fremme Driftavegens særegenheter og formidle disse på best mulig måte, til flest mulig. Driftavegen er en arena for synergier mellom lokalsamfunn, og verdiskaping fører med seg direkte og indirekte virkninger gjennom lokalt arbeid og formidling. Det er utarbeidet tre strategier i oppgaven, de tre diskursene er: Opplevelse, tilrettelegging og læring. Hvor alle tre er en form for landskapsformidling i praksis. Dette skal være et virkemiddel til å bygge en relasjon mellom mennesket og landskapet, og skape gode besøksopplevelser for vandreren. Det gir grobunn for et levende lokalsamfunn, og kan åpne dørene for et regionalt felleskap, på tvers av administrative grenser.

It is in modern times that human interventions have reshaped and changed landscape and natural environment so fundamentally. Cultural heritage and landscape are a non-renewable resource, and to ensure sustainable social development, we must manage and look after important nature- and culture heritage values. The purpose of the assignment is to investigate how local resources in the landscape can be an origin for broad value creation and vibrant local communities along historical walking route through Viglesdalen.

Natural and cultural resources can be human traces, an element, nature as shaper or local history. All cultural heritage are a source of experience and learning. A challenge of natural and cultural heritage is to communicate it, and not all can be told through pictures and text, therefore landscape is a source of both history and past life. The assignment’s literature study deals with value creation and relational values, and the way in which people connect to a physical environment, through the experience of it. There is a need to communicate the landscape in a direction that enables value creation of the natural and cultural environment to reach a wider audience. If society sees the value in taking care of the landscape, its management can also be strengthened. Landscapes require both comprehensive and long-term planning.

One aim of the task is to promote Driftavegen’s peculiarities and communicate these, to a broad audience. Driftavegen is an arena for synergies between local communities and value creation, this brings with it direct and indirect effects through local work and interactions. Three strategies have been designed in the thesis, and the discourses are: Experience, facilitation and learning, where all is a form of landscape mediation in practice. It should be a means of building a relationship between people and the landscape and create better visitor experience for walkers. This provides fertile ground for a vibrant local community, and can open the doors for a regional community, across administrative borders.