Hvordan erfarer og opplever kvinnelige mottakere av arbeidsavklaringspenger aktivitetstilbudet Aktiv på Dagtid og hvilken betydning har det for deres hverdagsliv?

Abstract

Bakgrunn: Sysselsettingen i Norge er høy, samtidig som det er en andel av befolkningen som er delvis eller helt utenfor arbeidslivet som mottar stønad fra NAV. En andel av disse mottar arbeidsavklaringspenger, og man ser at sosioøkonomisk bakgrunn, yrke og kjønn er helsedeterminanter som påvirker hvem som mottar denne stønaden. Dette er faktorer som påvirker deres helse og livskvalitet. Aktivitetstilbudet Aktiv på Dagtid er et tiltak som gir befolkningsgruppen som mottar stønad en mulighet til å delta på en eller flere aktiviteter på dagtid. Hensikten er å tilrettelegge for opplevelse av bedret helse og tilfredshet i hverdagen.

Hensikt: Det er begrenset kunnskap om hvordan deltakere på Aktiv på Dagtid opplever aktivitetstilbudet. Formålet med denne studien var å undersøke hvilke opplevelser og erfaringer kvinnelige deltakere som mottar arbeidsavklaringspenger har med Aktiv på dagtid. Videre var hensikten å se om deltakernes erfaringer kunne tolkes i lys av teoretiske tilnærminger som selvbestemmelsesteorien og den sosial-kognitiv læringsteori.

Metode: Studien benyttet en kvalitativ tilnærming, og det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av fem kvinnelige deltakere med stønaden arbeidsavklaringspenger, og som hadde meldt seg inn i Aktiv på Dagtid i 2020 eller senere. Tekstdata ble analysert ved hjelp av tematisk analyse og resultatene ble diskutert opp mot de nevnte teoretiske tilnærmingene.

Resultater: Gjennom analysen av informantenes erfaringer, ble det identifisert tre hovedkategorier ut ifra funnene, fellesskap, meningsfull hverdag og organisering av Aktiv på Dagtid. Kategorien fellesskap, med subkategoriene gjensidig forståelse og sosial arena. Kategorien meningsfull aktivitet i hverdagen, identifiserte to subkategorier, å ha noe i kalenderen og å kunne komme som man har det. Den siste kategorien organisering av Aktiv på Dagtid, beskrev subkategoriene tilgjengelighet og potensiale i aktivitetstilbudet.

Konklusjon: Funnene i studien viser at informantene opplever ulike former for fellesskap gjennom deltakelse på Aktiv på Dagtid, noe som i stor grad samsvarer med eksisterende forskning. Opplevelsen av fellesskap har sammenheng med en gjensidig forståelse mellom deltakerne og aktiviteten som sosial arena. Opplevelsen av en meningsfull hverdag hadde sammenheng med at aktivitetene gir struktur i hverdagen og at det oppleves som et lavterskeltilbud. Erfaringene med organiseringen av Aktiv på Dagtid er at aktivitetene på mange måter opplevdes som tilgjengelige ved variasjon, rimelig pris, tilgjengelige instruktører og aktiviteter. Dette gjorde at de tre faktorene i selvbestemmelsesteorien i stor grad ble ivaretatt. Mestringstroen ble styrket i samspillet med andre deltakere og instruktører, samt erfaringene informantene hadde med positive opplevelse av å mestre aktivitetene. Funnene er interessante ettersom det finnes lite forskning på temaet, samtidig som Aktiv på Dagtid tilbys ved flere kommuner rundt om i landet.

Background: Employment rates in Norway are high, but there is a segment of the population that is partially or completely out of the workforce and receives benefits from the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). Some of these individuals receive work assessment allowance, and it has been observed that socio-economic background, occupation, and gender are health determinants that influence who receives this benefit. These factors can impact their health and quality of life. The activity program "Aktiv på Dagtid (Active during the Day) is an initiative that provides the population receiving benefits with an opportunity to participate in one or more activities during the daytime. The purpose is to facilitate improved health and satisfaction in their daily lives. Purpose: There is limited knowledge on how participants in Aktiv på Dagtid experience the activity program. The aim of this study was to examine the experiences and perspectives of female participants receiving work assessment allowance with Aktiv på Dagtid. Furthermore, the intention was to interpret the participants' experiences in light of theoretical approaches such as self-determination theory and social-cognitive learning theory. Method: The study utilized a qualitative approach, conducting individual semi-structured interviews with five female participants receiving work assessment allowance who had joined Aktiv på Dagtid in 2020 or later. The textual data was analysed using thematic analysis, and the results were discussed in relation to the aforementioned theoretical approaches. Results: Through the analysis of the participants' experiences, three main categories were identified: community, meaningful everyday life, and organization of Aktiv på Dagtid. The category of community included subcategories of mutual understanding and social arena. The category of meaningful activities in everyday life identified two subcategories: having something in the calendar and being able to participate as one is. The last category, organization of Aktiv på Dagtid, described subcategories of accessibility and potential in the activity program. Conclusion: The findings of the study demonstrate that the participants experience different forms of community through their participation in Aktiv på Dagtid, which aligns with existing research. The experience of community is related to mutual understanding among participants and the activity serving as a social arena. The experience of a meaningful everyday life is connected to the activities providing structure and being perceived as a lowthreshold activities. The participants' experiences with the organization of Aktiv på Dagtid indicate that the activities were perceived as accessible in terms of variety, reasonable cost, available instructors, and activities. This ensured that the three factors of self-determination theory were largely addressed. Self-efficacy was strengthened through interactions with other participants and instructors, as well as the participants' positive experiences of mastering the activities. The findings are noteworthy as there is limited research on the topic, despite the fact that Aktiv på Dagtid is offered by several municipalities throughout the country.