Show simple item record

dc.contributor.advisorErling Dokk Holm
dc.contributor.authorBredeli, Aasmund
dc.contributor.authorJohannessen, Stein Olav
dc.date.accessioned2023-07-20T16:27:22Z
dc.date.available2023-07-20T16:27:22Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:6839533:54591841
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3080512
dc.description.abstractSammendrag Sett fra et kommersielt perspektiv er grønne leieavtaler som avtaleform et relativt nytt konsept. Det grønne skiftet, dagens energimarked, og en økende grad av rapporteringsplikt tilknyttet bærekraft, er faktorer som gir avtaleformen en økt aktualitet. Etablert vitenskapelig litteratur og akademia innen feltet tilsier at avtaleformen, i 2023, har et stort potensial for utvikling og kommersialisering. “Hvorfor er ikke grønne leieavtaler mer utbredt?” er avhandlingens primære forskningsspørsmål, noe som gir undersøkelsen et kausalt preg. Det er videre utformet tre sekundære forskningsspørsmål som ytterligere søker å belyse det primære forskningsspørsmålet. Avhandlingen er avgrenset til å kun undersøke bruk av avtaleformen ved utleie og leie av kontorlokaler. I den anledning har vi gjennom en intensiv tilnærming til kvalitativ metode gjennomført en undersøkelse hvor syv relevante bransjeaktører har blitt intervjuet. Empirien viser at samtlige av aktørene har hørt om grønne leieavtaler, men i varierende grad bruker avtaleformen selv. Det er påfallende hvordan en noe mangelfull kunnskap og variasjon i flere avarter av grønne leieavtaler skaper utfordringer rundt bruken. Avtaleformens utvikling har dannet en ny problemstilling tilknyttet “hva som er grønt nok” i forhold til å kategorisere leieavtalene. Dette bidrar til å skape usikkerhet i forhold til forhandlinger og faktiske forhold internt hos utleier, som videre gjør presentasjonen av løsningen ovenfor leietaker utfordrende. På flere måter resulterer dette i et lavt engasjement fra leietakers side, særlig hos leietakere som ikke driver med eiendom, energi- og miljø o.l som primær virksomhet. Avhandlingens konklusjon baseres på det faktum at flere insentivordninger er tilstedeværende for anvendelse av avtaleformen, men at leietakers insentiver først aktualiseres når de har blitt synliggjort av utleier. Tydeliggjøring av avtaleformen, deling av kunnskap, og tillitsbygging overfor leietaker er dermed essensielt for å lykkes med grønne leieavtaler.
dc.description.abstractAbstract From a commercial perspective, green lease agreements as a contractual form are relatively new. The green transition, the current energy market, and an increasing level of sustainability reporting requirements are factors that contribute to the growing relevance of this contractual form. Based on established scientific literature and academic discourse in the field, it is indicated that green leases, in 2023, hold significant potential for advancement and commercialization. The primary research question of the thesis is "Why are green leases not more widespread?", which lends a causal aspect to the investigation. Furthermore, three secondary research questions have been formulated to further inquire the primary research question. The thesis is delimited to examining solely the use of the contractual form in the leasing and renting of office spaces. To that end, a qualitative research approach has been adopted, conducting an intensive study through interviews with seven relevant industry actors. The empirical evidence shows that all of the actors are familiar with green lease agreements, but their actual use of the contractual form varies. It is striking how a somewhat deficient knowledge base and variation in several forms of green lease agreements create challenges around the topic. The development of the contractual form has introduced a new issue related to "what’s green enough" when categorizing the lease agreement. This contributes to uncertainty in negotiations and actual conditions internally among property owners, further making the presentation of the solution to tenants challenging. In many ways, this results in low engagement from the tenant's side, particularly among tenants whose primary business is not real estate, energy, or the environment. The conclusion of the thesis is based on the fact that several incentive schemes exist to promote the use of the contractual form, but the tenant's incentives only become relevant when made visible by the lessor. Therefore, clarifying the nature of the agreement, sharing knowledge, and building trust with the tenant are essential for the success of green lease agreements.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleHvorfor er ikke grønne leieavtaler mer utbredt?
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record