Intake of grass of Norwegian White Sheep and Old Norwegian Spæl – Are there breed differences in feed intake in a zero-grazing system?

Abstract

I Norge går sauen på beite om våren, sommeren og høsten, og i vinterperioden står de inne og blir fôret høstet grovfôr. Kunnskap om fôropptaket og faktorer som påvirker det er viktig for å sikre en bærekraftig produksjon og friske dyr. Målet med denne gradsoppgaven er å se om det er effekt av rase og økende fenologisk utvikling av gjenvekst gras, som simulerer høstbeite, på fôropptak.

Denne oppgaven analyserer hvordan det daglige tørrstoffopptaket blir påvirket av kontinuerlig voksende gras gjennom en metode kalt null-beiting (ferskkuttet gras fôret direkte innendørs), hvor kvaliteten av graset defineres gjennom ukentlige grasanalyser. Forsøket ble gjennomført i august/september 2021 og varte i 6 uker. Det ble brukt to ulike saueraser; Gammalnorsk Spæl (GNS) som er en korthalet rase, og Norsk Kvit Sau (NKS) som er en langhalet rase. Det var 20 voksne søyer av hver rase, og alle var individuelt oppstallet innendørs med to utfôringer daglig. Fôropptaket ble registrert kontinuerlig av et system fra BioControl.

Grasanalysene viste at det var en endring i konsentrasjon for råprotein (CP) og vannløselige karbohydrater (WSC), og konsentrasjonen av nøytralt løselige fibre (NDF) varierte litt gjennom forsøket. Det var ikke signifikant forskjell i tørrstoffopptak (DMI) når kvaliteten av graset endret seg (P=0.96). Antall fôrkar-besøk økte ikke-signifikant fra uke 2 til uke 3, og ble signifikant redusert de siste 3 ukene av forsøket. Resultatene viste en signifikant forskjell i tørrstoffopptak mellom rasene (P<.0001), hvor det gjennomsnittlige opptaket var 1743 g og 2558 g for henholdsvis GNS og NKS. Det var ingen signifikant forskjell i antall fôrkar-besøk mellom rasene (P=0.96). Alle søyene gikk opp i vekt i løpet av forsøket. Spisemønsteret var det samme for begge rasene med to topper etter hver fôring.

Resultatene foreslår at det er konsentrasjonen av NDF som er hovedfaktoren ved regulering av DMI, og at en 3.slått har en beskjeden utvikling av NDF ved aldringen av graset. Dette medfører at det ikke er funnet noen signifikante endringer i DMI gjennom de 6 ukene. Som forventet, grunnet forskjell i levendevekt og fordøyelsessystemets anatomi, var det en signifikant forskjell mellom rasene. Samtidig var spisemønsteret likt for begge rasene.

In Norway, sheep farmers use pastures in the spring, summer and fall period, and harvested roughage in the winter period. Knowledge of feed intake and factors affecting it is important to ensure sustainable production and healthy animals. The aim of this thesis was to investigate if there were any effect of breed and phenological development of regrowth grass, simulating an autumn pasture, on feed intake.

This thesis analyses how daily dry matter intake is affected by continuously growing grass, with a method called zero-grazing (freshly cut grass fed directly indoors), where the quality of the grass herbage is defined by the weekly analysis. The trial was conducted in August/September 2021 and lasted 6 weeks. There were two different breeds of sheep; the Old Norwegian Spæl (ONS) a short-tailed breed and the Norwegian White Sheep (NWS) a long-tailed breed called. There were 20 adult ewes of each breed, and they were stalled in individual pens indoors with two main feedings daily. Feed intake was recorded continually by using a system from BioControl.

In the grass herbage, there was a change in the concentration of crude protein (CP) and water- soluble carbohydrates (WSC), and the concentration of neutral detergent fiber (NDF) fluctuated throughout the trial. There was no significant change in dry matter intake (DMI) as the quality of the grass herbage changed (P=0.96). The number of trough visits increased insignificantly from the 2nd to the 3rd week and decreased significantly in the last 3 weeks of the trial. The results showed a significant difference in dry matter intake between the breeds (P<.0001), where the mean intake was 1,743 g and 2,558 g for ONS and NWS, respectively. There were no significant differences in the number of trough visits between the breeds (P=0.69). All animals gained weight trough the trial. The eating pattern was the same for both breeds, with two spikes after each main feeding.

The results suggest that the NDF concentration is the main factor determining the DMI, and that a 3rd harvest has fluctuating development of NDF as the grass matures. This caused no significant change in DMI throughout this trial. As expected, due to the difference in bodyweight and anatomy of the digestive tract there were significant breed differences, however the eating pattern was the same for both breeds.