Husdyrbeite og gjerdeplikt etter gjerdeloven og beiteloven

Abstract

Denne oppgaven tar for seg ulike re2slige spørsmål kny2et Kl gjerdeloven og beiteloven. Utgangspunktet for oppgaven er å se på om dagens lover fortsa2 er aktuelle og passer Kl dagens samfunn. De2e med bakgrunn i at det allerede på 1970-tallet ble sa2 ned et utvalg som skulle se på om lovene var aktuelle og passet Kl formålet, det ble ikke gjort noen endringer e2er at utvalget la frem sine funn.

De2e er en juridisk oppgave hvor det gjennom oppgaven redegjøres for ulike re2sregler før det kny2es ulike fenomener opp mot disse re2sreglene, for å belyse de på best mulig måte. Oppgaven er bygd opp slik at de ulike re2sreglene behandles underveis i oppgaven.

HovedproblemsKllingen er «hvordan passer gjerdeloven og beiteloven 3l dagens samfunn?». I og med at de2e er en ganske åpen problemsKlling suppleres den av tre delproblemsKllinger for å belyse temaet på best mulig måte. Disse delproblemsKllingene er:

* E;er endringene i samfunnet er det grunnlag for å lovfeste begrepet strei=eitere;en, slik som som utvalget i NOU 1980:49 revisjon av gjerde- og beitelovgjevinga peker på allerede på 1980-tallet?

* Kan erstatning for skader husdyr gjør på annens avling lempes helt eller delvis dersom det viser seg at skadelidte på en eller annen måte har medvirket 3l at skaden skjedde, eller unnlat å sikre eiendommen sin uavhengig av hvem som har gjerdeplikt?

* Hvordan fungerer vurderingen av om det foreligger gjerdeplikt eller ikke? Og kan den falle bort dersom det ikke har vært prak3sert gjerdeplikt på lang 3d?

I korte trekk har jeg kommet Kl at de skjønnsmessige vurderingene dagens lover legger opp Kl fungerer godt. Skjønnsmessige vurderinger gir mulighet Kl å ta avgjørelser basert på samfunnet slik det er Kl enhver Kd, samt mulighet Kl å ta med Kdligere og påregnelige fremKdige forhold i vurderingen av om det for eksempel foreligger gjerdeplikt på en eiendom. Jeg har også kommet Kl at det ikke er allKd husdyreier som skal bære hele

2

erstatningsansvaret når husdyr har gjort skade på eiendom og avling. Høyestere2 sin avgjørelse på de2e områder viser tydelig at selv om det ikke foreligger gjerdeplikt kan man i visse saker gjøre lurt i å holde gjerder på grunn av forholdene i området. Videre har det vært spennende å se på de kravene som kommer inn for jordskiLere2en med bakgrunn i gjerdeloven og beiteloven. Det har gi2 et innblikk i hva det er parter rundt om i Norge er uenige om når det i hovedsak kommer Kl gjerdeplikt og beitere2. I hovedsak har jeg kommet Kl at dagens lover egentlig passer ganske godt Kl dagens samfunn, men at noen prinsipper burde lovfestes for å på en enkel måte utny2e de ressursene vi i dag ikke får utny2et.

This thesis discusses various legal issues related to the Norwegian “gjerdelov” and “beitelov”, which regulates legal quesKons related to fencing and grazing animals. The main reason for this thesis is to find out if the laws is accurate or not, based on the changes in the society, especially in the agriculture, aLer the second world war.

The main research quesKon is "how do the norwegian gjerdelov and beitelov fit into today's society?". This is a rather open research quesKon, therefor it is supplemented by three sub- quesKons. 1) “Has the changes in the agriculture made it possible to legislate some of the principles which is already being invoked in the Land ConsolidaKon court?”.

2) “Is it a possibility to reduce the compensaKon if the injured part did have something to do with the incident caused by grazing animals when there is no fence duty?”. 3) “How is the assessment made of whether there is an obligaKon to fence or not?”.

To answer these issues I`ve made a document study, which consists of analysis of decisions from the Norwegian Land ConsolidaKon court, the court of Appeal and the supreme court. It was necessary to do an analysis of some of the official Norwegian reports (NOU) from various commi2ees who are experts on the theme.