| dc.description.abstract | Bakgrunn: Inaktivitet, ensomhet og depresjon er folkehelseutfordringer en står ovenfor når det gjelder ungdommers helse. Samtidig finner man isolering, samt inaktivitet i problematisk høy grad for samme aldersgruppe. I et helsefremmende perspektiv finner man at nærmiljøet kan ha positiv betydning når det kommer til fysisk aktivitet og deltakelse hos unge. I samfunnsplanlegging har etablering av aktive møteplasser/nærmiljøanlegg fått et økende fokus som en viktig del av folkehelsearbeidet. I planleggingen av slike plasser vil det vil være nyttig kunnskap å vite hva ungdom mener er viktig for å skulle bruke plassene.
Hensikt: Denne masteroppgaven er en del av prosjektet Samskaping av aktive møteplasser, SAM som ledes av NMBU -institutt for folkehelsevitenskap i samarbeid med aktørene Tverga og Asplan Viak, Folkehelseinstituttet og Syddansk Universitet. Prosjektet har som mål å forske på etablering og bruk av møteplasser i nærmiljøet. Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse hvilke kvaliteter ungdom vektlegger ved aktive møteplasser, og hva som skal til for at de brukes mye. Dette kan bli nyttig informasjon i forbindelse med planlegging av parker, nærmiljøanlegg og andre aktive møteplasser. Det er også interessant å se om det er et gap mellom hva de voksne planleggerne i prosjektgruppene har vektlagt i forhold til ungdommene selv.
Metode: Det er brukt data fra ytterligere et prosjekt; En morsom omvei, EMO som er drevet av Tverga; ressurssenter for egenorganisert idrett. Seks kommuner på Østlandet er med i prosjektet der hver av dem skal få etablert en aktiv møteplass. I prosessen har det vært fokus på brukermedvirkning fra ungdommer. 21 ungdommer og 21 planleggere har deltatt. Selve metoden som er benyttet heter Concept Mapping og er en metodetriangulering som kombinerer kvalitative data med kvantitative statistiske analyser. Metoden bidrar til å organisere ideer og presentere disse på en oversiktlig måte visuelt gjennom ulike figurer og kart.
Resultater: Deltakerne har sammen laget 99 utsagn som omhandler hva som er viktig for å skulle bruke aktive møteplasser mye. Utsagnene har gjennom statistiske analyser i dataprogrammet Group Wisdom™ resultert i 8 klustere som viser en oversikt over de ulike temaene; 1 «Fysiske elementer som dekker ulike behov», 2 «Mange aktivitetsmuligheter», 3 «For alle», 4 «Utforming for mangfoldige formål», 5 «Bruk av ulike informasjons- og kommunikasjonskanaler», 6 «Lokal møteplass» ,7 «Tilgjengelig plassering» og 8 «Lokalt engasjement i drift og vedlikehold». Rangeringer utført av ungdommene viste en viktighet fra mest til minst slik; kluster 7 med gjennomsnittlig rangering (GR) 4.11, Kluster 3 (GR=4.09), Kluster 4 (GR= 3.98), Kluster 6 (GR=3.92). Kluster 8 (GR=3.72), Kluster 5 (GR=3.55), Kluster 1 (GR=3.45), Kluster 2 (GR=3.19). Planleggerne og ungdommene hadde størst ulikhet når det gjaldt kluster 1 «fysiske elementer som dekker ulike behov», Kluster 2 «mange aktivitetsmuligheter» og kluster 8 «lokalt engasjement i drift og vedlikehold». Resultatet fra to-utvalgs t-test viste imidlertid at det kun var for kluster 2 at det var en signifikant forskjell.
Konklusjon: Tilgjengelighet til aktive møteplasser var for ungdommene den viktigste faktoren for å skulle bruke aktive møteplasser mye. Videre viste det seg at sosiale forhold var viktigere enn de fysiske aktivitetsmulighetene. Allikevel så fysiske aktivitetsmuligheter ut til å være av større betydning for ungdommene enn for planleggerne. Når det gjaldt tilgjengelighet, inkludering og sosiale forhold var begge gruppene imidlertid samstemte i sine oppfatninger av at disse var sentrale. Det at planleggerne ikke bestandig reflekterte det ungdommene mente var viktig for bruk, bidrar til å sette søkelys på viktigheten av reell brukermedvirkning fra ungdom i slike planprosesser.
Nøkkelord: Aktive møteplasser, folkehelse, intervensjon, samfunnsplanlegging, ungdom, fysisk aktivitet, grønne områder, sosiale møteplasser, concept mapping, ungdomsmedvirkning | |
| dc.description.abstract | Purpose: Inactivity, loneliness and depression are public health challenges we face when it comes to young people's health. At the same time, sedentary behavior and increased isolation are problematically high for adolescents. In a health-promoting perspective, it is found that the local environment can have a positive impact when it comes to physical activity and participation among young people. In community planning, the establishment of public open spaces (POS) has received an increasing focus as an important part of public health work. In the planning of such places, it will be useful knowledge to know what young people think is important in order to use the places.
Background: This master's thesis is a part of the project CO-Creating public health, which is led by NMBU's Institute for Public Health Sciences in collaboration with the participates Tverga and Asplan Viak, The Norwegian institute of public health (FHI) and the University of Southern Denmark. The project aims to research the establishment and use of POS in the local environment. The purpose of this master's thesis is to shed light on which qualities adolescents emphasize in such places to use them widely. It is also interesting to look if there is a gap between what adult planners emphasize in relation to the youngsters themselves.
Method: Data from a further project En morsom omvei (EMO) run by Tverga, resource center for self-organized sports, has been used for this thesis. Six municipalities in eastern Norway are involved in the project, where the development of one unique POS in each municipality will take place. 21 adolescents and 21 municipal employees have participated in the process. The method, Concept Mapping is a mixed method that combines qualitative data with quantitative statistical analyses. The method helps to organize and present ideas visually through different figures and maps.
Results: The participants have together made 99 statements on what is important in order to use POS. The statements have resulted in 8 clusters through analyzes in the program Group Wisdom™. Each clusters show an overview of the various themes; 1 "Physical elements that meet different needs", 2 "Many activity opportunities", 3 "For everyone", 4 "Design for diverse purposes", 5 "Use of different information and communication channels", 6 "Local meeting place", 7 "Accessible location” and 8 “Local involvement in maintenance of the place”. Rankings made by the adolescents showing most to least important was; cluster 7 with average ranking (AR=4.11), Cluster 3 (AR=4.09), Cluster 4 (AR= 3.98), Cluster 6 (AR=3.92). Cluster 8 (AR=3.72), Cluster 5 (AR=3.55), Cluster 1 (AR=3.45), Cluster 2 (AR=3.19). Ranking between the planners and the adolescents showed greatest difference in cluster 2 many activity opportunities”, cluster 1 physical elements that meet different needs and cluster 8 local involvement in operation and maintenance. However, the difference was significant only for cluster 2 many activity opportunities.
Conclusion: According to the youth themselves accessibility to POS is the most important factor regarding their use of POS, followed by social conditions such as social relations and being with someone at the POS. This seems to matter more than opportunities for physical activity. Nevertheless, opportunities for physical activity seemed to be more important to adolescents than to planners. When it comes to accessibility, inclusion, and the importance of social conditions, both groups agreed in their perceptions that these were essential. However, the planners did not always reflect what adolescents’ thought was important. This points to the importance of youth participation in the planning processes.
Keywords: Public open space, green space, public health, health promotion, environmental health, spatial planning, intervention, adolescents, physical activity, social interaction, concept mapping, youth participation | |
