| dc.description.abstract | I dag utvikles nye teknologier fortere enn noen gang. Man ser verdien av å automatisere diverse oppgaver, både for å spare tid og eliminere mennesket-faktoren. Og veldig ofte kommer man bort i behov for å vite nøyaktig posisjon for hvor arbeidet skal utføres eller for hvor man befinner seg. Vi ser det i biler, i mobiltelefoner, i datamaskiner - overalt. Slike sys- temer benytter GNSS - Globale Navigasjons Satellitt Systemer, som består av et visst antall satellitter plassert høyt over jordkloden, og et sett med bakkestasjoner, som kommuniserer med satellittene og utfører nødvendige beregninger.
I dette arbeidet har vi sett på de mest etablerte GNSS systemer, som finnes i dag. Vi har studert hvordan de opereres, hva slags signaler de bruker og hva slags data de utveksler. Vi har også sett på hvordan denne informasjon kan brukes til å bestemme posisjon på bakken, hvilke metoder kan benyttes og hvilke oppgaver de kan løse. I tillegg har vi vurdert hva som skal til for å oppnå bedre nøyaktighet i beregningene, samt hva som står i veien for dette.
Som en del av arbeidet ble det laget noen applikasjoner i Python programmeringsspråk for å jobbe med data fra GNSS mottakere. Det ble laget et lesebibliotek for å lese RINEX format, og basert på det ble det implementert en av metodene for posisjonsbestemmelse - Single Point Positioning, SPP. Biblioteket kan forhåpentligvis brukes videre av fremtidige studenter i læringsprosessen.
Vi valgte SPP fordi denne metoden krever ikke kompleks utstyr for å utføre beregninger. Det er en av de mest grunnleggende posisjoneringsmetode innenfor satellittnavigasjon. Dette er en populær teknikk på grunn av dens enkelhet og relativt lave kostnader, til tross for noe verre presisjon sammenlignet med andre metoder. For beregninger av atmosfæriskekorrek- sjoner ble det brukt Klobuchar modell til ionosfæren og Modified Hopfield til troposfæren, sammen med GPS og Galileo data. Vi analyserte nøyaktighet av posisjonering ved bruk av bare en eller flere GNSS sammen og hva atmosfæren har å si for endelige koordinater. | |
