«Jeg vil bare hjelpe de videre». En lærers en-til-en veiledning av elever i matematikk

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er veiledning i matematikk, med fokus på en-til-en veiledning av elever som arbeider individuelt med matematikkoppgaver. Det overordnede forskningsspørsmålet er: «Hva er lærerens verbale handlingsrom under en-til-en veiledning der eleven arbeider med lærebokoppgaver?». Med et mål om å bidra til økt kunnskap og en dypere forståelse for veiledning, danner tre forskningsspørsmål grunnlaget for å svare på det overordnede forskningsspørsmålet: 1) «Hvilke holdninger har lærer og elever til matematikk?» 2) «Hva kjennetegner lærerhandlingene i en-til-en veiledning under individuell oppgaveløsing i matematikk?» 3) «Hvilke perspektiver har lærer og elever på lærerens en-til-en veiledning i matematikk?»

Masterprosjektets grunnmur er en kvalitativ enkeltcasestudie gjennomført i januar og februar 2023 i en matematikk S2 klasse på en videregående skole på Østlandet. En lærer og tre elever ble observert i klasserommet og intervjuet. Et oppstartsintervju ble gjennomført for å få innsyn i deltakernes holdninger til matematikk (Di Martino & Zan, 2010) og resulterte i lærer- og elevprofiler. Uproduktive oppfatninger rundt problemløsing er et fellestrekk for elevprofilene. Observasjonene ble analysert med rammeverket redirecting, progressing and focusing actions (Drageset, 2014) og viser at veiledningen kjennetegnes av fremdriftsrettede handlinger og stor grad av lærerkontroll. I et dybde- og gruppeintervju ga deltakerne uttrykk for sine perspektiver på veiledningen, basert på utdrag fra veiledningssituasjoner.

Lærerens verbale handlingsrom er de verbale handlingene som bidrar til elevers mulighet for å tilegne seg matematisk kompetanse. Basert på resultatene fra denne studien kan det se ut til at veiledningskonteksten i stor grad gir læreren en følelse av lite handlingsrom. En kombinasjon av tidspress, elevers forventninger, føringer fra eksempelsett for eksamen og ordlyden i lærebokoppgavene ser ut til å gi utslag på lærerens opplevde handlingsrom og veiledningspraksis. Funnene viser at elevene i liten grad oppmuntres til å bidra i problemløsingen og læreren står for store deler av det kognitive arbeidet. Mulighetene til å bygge videre på elevsvar er i liten grad utnyttet og lærerhandlinger som bidrar til å redusere kompleksiteten i problemløsingen er forholdsvis mye brukt. Å se egen veiledning i metaperspektiv ser ut til å bidra til refleksjon rundt egen veiledningspraksis og åpne en mulighet for pedagogisk utvikling.

The topic of this master's thesis is tutoring in mathematics, with a focus on one-to-one tutoring of students working individually with maths tasks. The overarching research question is: "What is the teacher's verbal room for action during one-to-one tutoring where the student works with textbook tasks?". With the aim of contributing to increased knowledge and a deeper understanding of tutoring, three research questions form the basis for answering the overall research question: 1) "What attitudes do teachers and students have towards mathematics?" 2) "What characterizes the teacher's actions in one-to-one tutoring during individual problem-solving in mathematics?" 3) "What perspectives do the teacher and students have on the teacher's one-to-one tutoring in mathematics?"

The foundation of the master’s project is a qualitative single case study carried out in January and February 2023 in a mathematics S2 class at a secondary school in Eastern Norway. A teacher and three students were observed in the classroom and interviewed. An initial interview was conducted to gain insight into the participants' attitudes to mathematics (Di Martino & Zan, 2010) and resulted in teacher and student profiles. Unproductive perceptions around problem solving are a common feature of the student profiles. The observations were analysed using the redirecting, progressing, and focusing actions framework (Drageset, 2014) and show that the tutoring is characterized by progress-oriented actions and a large degree of teacher control. In an in-depth and group interview, the participants expressed their perspectives on the tutoring, based on extracts from guidance situations.

The teacher's room for verbal actions consists of the verbal actions that contribute to students' ability to acquire mathematical competence. Based on the results of this study, it may appear that the tutoring context gives the teacher a sense of little room for action. A combination of time pressure, pupils' expectations, guidance from example sets for the exam and the wording of the textbook tasks seem to have an impact on the teacher's perceived room for action and tutoring practice. The findings show that the pupils are to a small extent encouraged to contribute to problem solving and the teacher is responsible for large parts of the cognitive work. The opportunities to build on student answers are used to a small extent and teacher actions that reduce the complexity of problem solving are relatively widely used. Seeing one's own tutoring in a meta-perspective seems to contribute to reflection on one's own tutoring practice and open an opportunity for educational development.