Effekten av nitrogengjødsling, frøets opphav og frøår på forekomsten av høstskudd hos gran (Picea abies (L.) Karst.)

Abstract

Gran (Picea abies) er det vanligste og viktigste kommersielle treslaget i Norge. Vekstsesongen til grana strekker seg normalt fra midten av mai til august og årets tilvekst er synlig i form av nye skudd på greinene og økt diameter. Etter endt vekstsesong begynner treet å forberede seg til vinteren ved å gjøre de nye skuddene og knoppene for neste års vekst frostherdige. Noen ganger er imidlertid vekstforholdene så gode at knoppen på toppskuddet, internodieknopper og knoppene på de øverste sidegreinene skyter samme år som de ble dannet og dette kalles høstskudd. Hva som forårsaker dannelsen av høstskudd er usikkert og antakelig er det flere faktorer som spiller inn samtidig. Av de tidligere undersøkelsene som har blitt gjort om dette emnet, har man funnet ut at forekomsten av høstskudd er størst på høye boniteter, det er minst høstskudd i naturlig foryngelse og mest i frømaterialet fra sørlige områder.

I denne oppgaven har jeg brukt et allerede etablert «common-garden» proveniens-forsøk på Hogsmark i Ås, med 48 sorter som bestod av frø fra 33 ulike geografiske opphav, med 22 provenienser og 11 frøplantasjer i 10 gjentak. For å undersøke betydningen av vekstforhold på dannelsen av høstskudd tilførte jeg nitrogengjødsel til halvparten av gjentakene. Det viste seg at gjentak som ble gjødslet hadde høyere innhold av nitrogen og høyere forekomst av høstskudd etter gjødsling. Det ble imidlertid registrert høstskudd både i gjødslede og ugjødslede gjentak for alle de 1920 trærne og 48 ulike sortene som var plantet i forsøket. Blant disse var forekomsten av høstskudd størst hos provenienser og frøplantasjer tilpasset lavlandsområder på Østlandet. Blant disse var forekomsten størst i frømaterialet fra frøplantasjer.

Siden forekomsten av høstskudd var størst for frøkilder tilpasset lavlandet ble disse studert nærmere, for å undersøke om temperaturen i frøåret hadde betydning for forekomsten av høstskudd. Det var imidlertid ingen signifikant effekt av frøår, men en tendens til at frø modnet i et varmt frøår dannet mer høstskudd.

Konklusjonen basert på mine resultater er derfor at trær som vokser på nitrogenrik mark vil være mer utsatt for høstskudd enn trær på nitrogenfattig mark. Blant frømaterialet tilpasset lavereliggende områder vil det være større forekomst av høstskudd blant frøplantasjefrøet, men det er ingen signifikant effekt av frøår.

Spruce (Picea abies) is the most common and commercially important tree species in Norway. The growing season usually starts in mid-May and continues throughout August. The annual growth can be seen as length growth and at the ending of the season the tree begins to prepare for the winter by making the new buds and shoots frost resistant. However, the tree sometimes continues to grow the same fall and creates a new bud when the additional growth is done. This additional growth is called lammas growth. What causes the tree to retain the growth is not certain, but it is most likely caused by several factors. From previous studies it has been found that lammas growth is most common in areas with high site index, that it is less common in natural regenerations and more likely to appear in southern origin.

In this thesis I have used an already established common-garden provenance experiment in Hogsmark in Ås, with 48 varieties originated from seeds from 33 different geographical locations, of which 11 were from plantations and 22 from stands in nature/forest stands, planted in 10 blocks. I have examined the occurrence of lammas growth by adding nitrogen fertilizer to one half of the blocks. It turned out that all the trees in blocks treated with fertilization had a higher content of nitrogen and a higher frequency of lammas growth after fertilizing. Lammas growth was registered for all 1920 trees and 48 varieties both fertilized and non-fertilized. Among these seeds the proportion of lammas growth was higher in provenances and plantations from low altitude in Eastern-Norway and among these the seeds from plantations had the most lammas growth.

Since lammas growth seemed to be most frequent in seed origin from low altitudes, these were studied closer regarding the effect of seed year. Among the seeds adapted to low altitude I was not able to find a significant effect of seed year, but a trend that seeds matured during warm summers had more lammas growth.

My results therefore suggest that trees growing on areas with good availability of nitrogen will be more likely to have lammas growth, and that among seeds adapted to low altitudes the seeds from plantations is more likely to have lammas growth than the seeds from stands. What year the seed has been matured does not affect lammas growth.