Lykkeligst alene? Om årsaker til små driftsenheter i norsk laksefiske

Abstract

Driftsenhetene i de norske lakseelvene, i laksefisket omtalt som laksevald, er ofte små, og kan ha begrensede forutsetninger for å tilfredsstille sportsfiskernes kvalitetskrav til laksefiskeopplevelsen. En sterk nedgang i villaksbestanden de siste 40 årene har antakelig redusert bruksverdien av små laksevald ytterligere. Fiskerettshaverne, som i hovedsak er eiere av landbrukseiendommer, har i liten grad søkt å inngå i større driftsenheter som en tilpasning til dette. Oppgaven har følgende forskningsspørsmål:

* Hvilke faktorer påvirker fiskerettshaveres motivasjon for å la seg inngå i større driftsenheter?

* Hvilke tiltak kan legge til rette for driftsenheter som er bedre egnet for laksefiske?

Svarene har betydning i et større perspektiv enn kun laksefiskeopplevelsen. Laksefisket med tilhørende ringvirkninger kan hevdes å være grunnleggende i en bærekraftig lakseforvaltning, da det både genererer ressurser til det lokale forvaltningsarbeidet i elveeierlagene, i tillegg til å gi laksefiskere og andre i opinionen motivasjon til aktivisme og engasjement på vegne av villaksen.

Forskningsspørsmålene har blitt belyst gjennom intervju med elleve fiskerettshavere fra lakseelvene Fusta og Nausta. Felles normer og innarbeidet praksis for utleie av laksefiske hadde betydning for fiskerettshavernes adferd. Å handle på tvers av lokale normer kan innebære transaksjonskostnader, i form av tankevirksomhet, tidsbruk og andre immaterielle belastninger. Utsikter til forbedret økonomi, som kan oppveie for transaksjonskostnadene, blir dermed en viktig faktor i en vurdering av å la seg inngå i en større driftsenhet. Ulike interesser og ressurser blant fiskerettshavere kom også fram som en potensielt kompliserende faktor. Studien fant i tillegg at en følelse av redusert selvstendighet ved å involvere andre i beslutninger om utnyttelse av fiskeretten, antakelig bidrar til å befeste den oppstykkede valdstrukturen i norske lakseelver. Informantene i studien pekte på tilførsel av kunnskap som et mulig tiltak for å stimulere til større driftsenheter. Ekstern og offentlig finansiert eksperthjelp kan formidle erfaringer fra vellykkede eksempler, og initiere og veilede prøveprosjekt for valdsamarbeid. Offentlige reguleringer som tvinger fram større driftsenheter kan også være akseptabelt for fiskerettshaverne, såfremt det følger goder med som gjør reguleringen fordelaktig totalt sett for de som blir berørt.

Offentlige myndigheter anbefales å vurdere de forvaltningsmessige fordelene ved større driftsenheter i laksefisket. Reguleringstiltak foreslått fra tidligere forskning bør utredes, herunder minimumsstørrelse på laksevald og lettere adgang til fradeling og omsetning av fiskeretter. I tillegg lanserer denne oppgaven to nye reguleringstiltak som kan vurderes: (1) Totalkvote for vassdrag fordelt ned på de enkelte fiskerettene. (2) Forbud mot å holde tilbake fiskeretter kun for eget bruk.

Videre forskning bør se nærmere på erfaringer fra fiskesameier, samt undersøke hva fisketurismeentreprenører, lokale NJFF-lag og andre produktutviklere som ser flere fiskeretter i sammenheng i større driftsenheter, mener kan legge til rette for denne typen organisering.

Since salmon beats in Norwegian rivers are typically small, satisfying the demands of anglers is challenging. Moreover, a strong decline in the stocks of Atlantic salmon over the last 40 years has probably further reduced the usefulness of small salmon beats. The holders of fishing rights, who are predominantly owners of farm properties, have to a limited degree so far sought to adapt to this situation by pooling those fishing rights. This thesis explores two research questions:

* Which factors influence the fishing rights holders’ motivation to allow their fishing to become part of larger salmon beats?

* What measures might encourage the establishment of larger salmon beats?

The answers are helpful, not merely from a salmon fishing perspective. It can be argued that salmon fishing as an enterprise is key for the successful conservation of the species as it generates funds for the conservation work undertaken by the associations of river owners. It also fuels the motivation of anglers and other stakeholders to influence policy making.

The research questions have been investigated through interviews of eleven fishing rights holders in the Fusta and Nausta rivers. Shared norms for how fishing have been let were found to have influenced attitudes. In contrast not acting in accordance with local norms might induce transaction costs in the form of concerns, excess time use and other non-material burdens. One important factor is the prospect of increased profits which could outweigh the transaction costs. The asymmetrical interests and resources among fishing rights holders were found to be a factor which might challenge co-operation. In addition, a feeling of reduced autonomy by involving others in the decision-making over a private property right appeared to consolidate the overall fragmented structure of the salmon beats in Norwegian rivers. The participants in this study pointed to the transfer of knowledge as a possible means of stimulating the establishment of larger salmon fishing beats. Government-funded experts are able to provide information from successful examples of salmon beat collaboration as well as facilitating local test projects. The fishing rights owners would consider governmental regulations as an acceptable means for establishing larger salmon beats provided that such regulations included benefits which made the new outcome advantageous.

It is recommended that the authorities consider the conservation benefits which could arise from the establishment of larger salmon beats. Regulations proposed in previous research should be looked at more closely, such as a minimum size for salmon beats and an easier way to sell and acquire fishing rights. This thesis offers two further types of regulation: (1) The total permitted catch for rivers, distributed per beat. (2) Making it illegal to reserve beats solely for personal use.

Future research is recommended to investigate both the experiences from common fishing rights ownership and the needs identified by fishing tourism entrepreneurs and others who develop products by pooling several fishing rights.