Personer med tidligere ruslidelser sin opplevelse av risikoen for tilbakefall

Abstract

Bakgrunn: Blant de viktigste risikofaktorene for helsetap og tidlig død i Norges befolkning er alkohol- og narkotikabruk. Rusmiddellidelser har store helse- og samfunnsmessige konsekvenser både for den enkelte og de pårørende. Prosentandelen for hvor mange som opplever et tilbakefall etter endt behandling er høye. Det er spesielt risiko for tilbakefall etter en pause fra rusmidler, eller etter endt behandling og det er også her overdosedødsfallene er størst.

Formål: Det er mye forskning på rusforebygging og -behandling, men langt mindre på ettervern og oppfølgning av personer med risiko for tilbakefall. Formålet her er derfor å undersøke hvordan personer med tidligere ruslidelser opplever å leve med en risiko for å få tilbakefall.

Metode: I studien er det brukt kvalitativ metode, hvor det er blitt gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer av fem personer med en tidligere ruslidelse. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering. Funnene blir drøftet opp mot teoretiske perspektiver, tidligere forskning og litteratur.

Resultat: Gjennom analysen kommer det frem at informantene opplever å være sårbare for tilbakefall. Informantene beskriver ulike triggere og måter som de håndtere dem på. Hovedsakelig er triggerne knyttet til negative følelser og sanseinntrykk. De fremhever flere viktige faktorer for å opprettholde rusfrihet, som å ha et rusfritt nettverk, være bevisst på egne triggere og ha strategier for å håndtere disse, vite at rusavhengighet er en livslang sykdom og ha null toleranse for rusmidler.

Oppsummering: Funnene i studien viser at informantene er redde for å få et tilbakefall, enda etter mange år som rusfrie. Det kommer frem at de er klar over at dette er en livslang sykdom og at de derfor er ekstra sårbare for tilbakefall. Dette er ikke noe de går rundt og tenker på i det daglige liv, men de har alltid garden oppe. De er veldig bevisste på egne triggere og hvordan de skal håndtere disse. Funnene viser også at de opplever at det blir lettere og lettere å håndtere russuget med årene. Informantene erfarer at ettervern og oppfølging etter behandling er svært dårlig, og de bruker heller møteplasser som er organisert gjennom frivillige organisasjoner. Disse møteplassene har blitt viktige for dem for her blir de møtt som et likeverdig menneske. Alle har opplevd stigmatisering, noe de mener bidrar til at man ikke tørr å spørre om hjelp og at tilretteleggingen av hjelp blir dårligere. Stigmatisering forekommer også etter at de har blitt rusfrie.

Background: Among the most important risk factors for health loss and early death in the Norwegian population are alcohol and drug use. Substance use disorders have significant health and societal consequences for both individuals and their relatives. The percentage of individuals who experience a relapse after completing treatment is high. There is a particularly high risk of relapse after a break from drugs, or after completing treatment, and this is also when overdose deaths are most common.

Purpose: There is a lot of research on prevention and treatment of substance abuse, but much less on aftercare and follow-up of individuals at risk of relapse. The purpose of this study is therefore to investigate how individuals with a history of substance abuse experience living with the risk of relapse.

Method: The study used a qualitative approach, where individual semi-structured interviews were conducted with five individuals with a history of substance abuse. The data was analyzed using Malteruds Systematic Text Condensation. The findings are discussed in relation to theoretical perspectives, previous research, and literature.

Result: Through the analysis, it emerges that the informants feel vulnerable to relapse. The informants describe various triggers and how they deal with them. Mainly, triggers are linked to negative emotions and sensory impressions. They highlight several important factors for maintaining drug-freedom, such as having a drug-free network, being aware of your own triggers and having strategies to deal with them, knowing that drug addiction is a lifelong disease and having zero tolerance for drugs.

Summary: The findings illustrate that the informants are afraid of relapse, even after many years of being drug-free. It appears that they are aware that this is a lifelong illness and that they are therefore extra vulnerable to relapse. This is not something they go around and think about in their daily lives, but they always have their guard up. They are very aware of their own triggers and how to deal with them. The findings also show that they feel that it becomes easier to deal with the triggers over the years. The informants experience that aftercare and follow-up after treatment is very poor, and they rather use meeting places organized through voluntary organizations. These meeting places have become important to them because here they are met and seen as an equal human being. Everyone has experienced stigmatization, which they believe contributes to people not daring to ask for help and to the fact that the provision of help is poorer. Stigmatization also occurs after they have become drug-free.