Eldre og fysisk aktivitet - Hva fremmer eller hemmer eldres deltakelse i fysisk aktivitet?

Abstract

Bakgrunn: Den demografiske globale utviklingen viser at det vil bli langt flere eldre og i 2050 vil en av fem være 60 år eller eldre på verdensbasis. I Norge fører denne utviklingen til at det i løpet av det neste tiåret vil være flere eldre over 65 år enn yngre i aldersgruppen 0-19 år, noe som på sikt vil gi en befolkningssammensetning med flere i pensjonsalder enn i arbeidsfør alder. Denne utviklingen har gitt en økt oppmerksomhet mot at en aldrende befolkning med god helsetilstand vil gi en mindre aldringsbyrde og en mer bærekraftig utvikling av samfunnet. Medisinsk behandling fører til at eldre kan leve med god funksjon og livskvalitet, men til tross for dette er det fremdeles mange eldre som opplever dårligere helse enn vi vet er mulig. Ofte er disse helseutfordringer et resultat av sykdommer og tilstander som kan forebygges eller utsettes gjennom gode helsevalg, og forskning viser at fysisk aktivitet er et viktig helsevalg i denne sammenhengen.

Formål: Studien har hatt til hensikt å få økt kunnskap om hva som skal til for at eldre når helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet, med fokus på hva som fremmer eller hemmer at eldre er fysisk aktive.

Metode: Studien benytter kvalitativ metode for å undersøke hvilke erfaringer og opplevelser eldre har med fysisk aktivitet, og hva de opplever at kan fremme eller hemme at de er fysisk aktive. Data ble samlet inn gjennom fokusgrupper, hvor til sammen 13 deltakere fordelt på tre fokusgrupper ble intervjuet. Systematisk tekstkondensering ble benyttet i analysen av materialet.

Funn: Studien viser at eldre opplever fysisk aktivitet som en viktig kilde til både livskvalitet og funksjon. Det å være fysisk aktiv gir de en god følelse, bedre psykisk helse, samt fører til at de mestrer hverdagen og fortsatt kan gjøre det som er viktig for dem. Det som kan påvirke om de er fysisk aktive er blant annet sosial støtte, tidligere erfaringer med fysisk aktivitet, frykt for tap av selvstendighet og kunnskap om fysisk aktivitet. Eldre opplever at de har tilfredsstillende kunnskap om fysisk aktivitet og de opplever seg heller ikke i målgruppen for informasjon rettet mot eldre.

Konklusjon: Eldre opplever at fysisk aktivitet er nødvendig slik at de kan opprettholde selvstendighet og gjøre det som er viktig for dem, som er grunnleggende for deres livskvalitet. For at de skal være fysisk aktive må aktiviteten de oppsøker oppleves som lystbetont og meningsfylt. Den største motivasjonsfaktoren for å være fysisk aktiv er det sosiale aspektet ved å treffe andre. I studien kom det også frem at eldre ikke oppsøker informasjon rettet mot eldre, da de ikke opplever å være i denne målgruppen. I et folkehelseperspektiv vil resultatene i denne studien kunne være en ressurs med tanke på å skape tilbud som fører til at eldre oppsøker fysisk aktivitet. Videre vil det også være hensiktsmessig å involvere eldre når det gjelder å kartlegge hvilken type informasjon de opplever at de trenger, samt hvordan informasjonen bør formidles for at de skal oppsøke og ta informasjonen til seg.

Background: The demographic global trend shows that there will be far more elderly people in the future, and in 2050 one in five will be 60 years or older worldwide. In Norway, this development means that over the next decade there will be more elderly people over the age of 65 than younger people in the 0-19 age group, which in the long run will lead to more people of retirement age than of working age. This change in the composition of the population has brought increased attention to the fact that an ageing population in good health will result in a reduced burden of an aging population and therefore a more sustainable development of society. Improved access to medical treatment means that older people can live with good function and quality of life, but despite this there are still many older people who experience poorer health than we know is possible. Often these challenges are the result of diseases and conditions that can be prevented or postponed through healthier choices, and research shows that physical activity is an important health choice in this context.

Purpose: The aim of this study was to gain increased knowledge about what it takes for older people to meet the Norwegian Directorate of Health`s recommendations in relation to physical activity, with focus on what promotes or inhibits older people being physically active.

Method: The study uses a qualitative method to examine what experiences and knowledge older people have with physical activity, and what promotes or inhibits them from being physically active. Data were collected through focus groups, where a total of 13 participants divided into three focus groups were interviewed. Systematic Text Condensation was used in the analysis of the material.

Findings: The study shows that the elderly experience physical activity as an important source of both quality of life and function. Being physically active gives them a good feeling, better mental health, and leads to them mastering everyday life and still being able to do what is important to them. Aspects that can influence whether they are physically active include social support, previous experiences with physical activity, fear of loss of independence and knowledge about physical activity. Older people feel that they have satisfactory knowledge about physical activity, and they also do not feel that they are in the target group for information aimed at older people.

Conclusion: Older people feel that physical activity is central to maintaining independence and having the opportunity to do what you want when you get older, both of which are fundamental to their quality of life. In order for them to be physically active, the activity they seek out must be experienced as pleasurable and meaningful. The biggest motivating factor for being physically active is the social aspect of meeting others. The study also revealed that elderly do not seek out information aimed at the elderly, as they don´t perceive themselves as being elderly. From a public health perspective, the results of this study could be a resource with a view to developing interventions and strategies that lead to older people seeking out physical activity. Furthermore, it would also be appropriate to involve the elderly when it comes to mapping out what type of information they feel they need, as well as how the information should be communicated so that they seek out and actively make use of the information in their daily lives.