Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorIngrid Wang Larsen
dc.contributor.authorRossebø, Henriette Yarranton
dc.date.accessioned2023-07-18T16:28:16Z
dc.date.available2023-07-18T16:28:16Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:6839533:54591835
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3079906
dc.description.abstractOppgaven omhandler rettslige virkemidlene for å sikre allmennhetens tilgang til fortettings- og transformasjonsområder. Både offentligrettslige og privatrettslige virkemidler, samt virkemidler som kombinerer begge, gir kommunen handlingsrom til å sikre denne tilgangen. Oppgaven er delt i to deler. Den første delen kartlegger de ulike virkemidlene. Den andre delen har som formål å vise hvordan disse virkemidlene faktisk sikrer allmennhetens tilgang i praksis. Friluftsloven spiller en viktig rolle ved å sikre ferdsel og opphold gjennom allemannsretten, også i områder som blir fortettet eller transformert. Kommunen har et betydelig ansvar gjennom sin arealplanlegging i henhold til plan- og bygningsloven, herunder reguleringsplaner, for å sikre at områder er tilgjengelige for allmennheten. I tillegg kan utbyggingsavtaler brukes til å sikre at områdene blir utviklet og tilrettelagt ved å pålegge utbyggere å bekoste dette helt eller delvis. Et annet virkemiddel er bruken av tinglyste erklæringer, spesielt når tilgang til områdene ikke er klart definert i arealformålet. Det er en rettsoppfatning om at enkelte av plan- og bygningslovens arealformål i seg selv, sikrer allmennhetens tilgang. Herunder særlig arealformålet «grønnstruktur». Etter å ha gjort grundig analyse av forarbeider og lovens ordlyd, er det lite som taler for dette. Det var utgangspunktet for tilsvarende arealformål i den tidligere loven. Ifølge lovens forarbeider er det fortsatt det vanlige utgangspunkt, men må presiseres gjennom bestemmelser. Oppgaven konkluderer dermed med at de er rom og behov for presisering av lovens bestemmelse, § 12- 5 nr. 3.
dc.description.abstractThis master thesis discusses the legal means to ensure the public's access to densification and transformation areas. Both through public law means and private means, as well as means that combine both, give the municipality scope to secure this access. The assignment is divided into two parts. The first part maps the various instruments, while the second part aims to show how these means actually ensure public access in practice. The Open Space Act plays an important role by ensuring movement and residence through the right of access, also in areas that are being densified or transformed. The municipality has a significant responsibility through its spatial planning in accordance with the Planning and Building Act, including the preparation of zoning plans, to ensure that areas are accessible to the general public. In addition, development agreements can be used to ensure that the areas are developed and facilitated by requiring developers to pay for this in whole or in part. Another tool is the use of registered declarations, especially when access to the areas is not clearly defined in the area purpose. It is a legal opinion that certain of the Planning and Building Act's spatial purposes in themselves ensure public access. Including,in particular,the area purpose "green structure". After carrying out a thorough analysis of the preparatory work and the wording of the law, there is little to support this. That was the starting point for corresponding land purposes in the previous law. According to the drafters of the law, it is still the usual starting point,but must be specified through regulations. The assignment thus concludes that there is room and need for clarification of the Act's provision, § 12-5 no. 3.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleHvilke rettslige virkemidler sikrer allmennhetens tilgang i fortettings- og transformasjonsområder
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel