Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorJohn Morken
dc.contributor.advisorArve Heistad
dc.contributor.authorSuhr, Tor-Erlend
dc.date.accessioned2023-07-18T16:27:49Z
dc.date.available2023-07-18T16:27:49Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.nmbu:wiseflow:6839593:54592424
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3079886
dc.description.abstractVannforbruket i Norge er høyt, og Ifølge SSB ble det i 2021 distribuert 690 millioner m3 vann fra kommunale vannverk. SSB oppgir en gjennomsnittlig landsdekkende lekkasjeprosent på 32% og hver nordmann forbruker i snitt 179 liter vann per døgn. Lekkasjeprosenten vil variere fra sted til sted, og i Oslo har så mye som 39%, eller 37.841.698m3 av produsert drikkevann godt tapt til lekkasjer. Statistikken fra 2022 sier at tjenesteytende næring står for 14-16%, eller rundt 14.000.000m3 av vannforbruket per år(SSB, 2022). Etter hvert som befolkningen øker, vil det bygges stadig tettere i byene. Områder i Oslo som Ulven er under utbygging, og belastningen på kommunalt ledningsnett vil bli vesentlig større her enn det har vært tidligere. For å minimere belastningen har jeg sett på muligheten for gjenvinning og gjenbruk av lokalt renset gråvann og overvann, og hvilke krav som stilles til vannkvalitet internasjonalt og nasjonalt. Om nye bolig og forretningsbygg bygges med noen av FNs 17 Bærekraftsmål i tankene i tillegg til sirkulærøkonomi vil man kunne benytte vannressurser bedre og samtidig minimere belastningen på kommunalt ledningsnett. Jeg har kartlagt vannforbruk i flere forretningsbygg og sammenliknet forbruket opp mot faglitteratur. Ut ifra målerdataene er det satt opp forbruksmodeller over timesforbruk som igjen er brukt for å stipulere vannforbruk i løpet av en arbeidsdag. Det er gjennomført mikrobiell barriereanalyse og retningslinjer fra WHO og EU er vurdert i risikovurderingen og valg forskjellige alternativer til renseprosess av grå og overvann. På bakgrunn av de innsamlede dataene og forventet prisøkning de neste årene er det utført Nåverdiberegning av tiltaket med forskjellige utgifter og diskonteringsrenter. Det er forståelig at implementering av separat avløpssystem, renseanlegg og distribusjon av det rensede avløpsvannet kan være utfordrende å gjennomføre på et allerede påbegynt byggeprosjekt. Det er likevel viktig å fortsette å utforske og implementere bærekraftige og ressurseffektive løsninger på nye byggeprosjekter. Med økt bevissthet rundt bærekraft og sirkulærøkonomi kan det være et stort potensial for å gjennomføre tiltak som kan bidra til å redusere belastningen på kommunalt ledningsnett og utnytte vannressurser bedre. Nye Marienlyst vil definitivt være en mulighet til å implementere slike tiltak og kan være et eksempel på hvordan man kan bygge bærekraftige bygg i Norge.
dc.description.abstractWater consumption in Norway is high, and according to Statistics Norway (SSB), 690 million m3 of water were distributed from municipal waterworks in 2021. SSB reports an average nationwide leakage percentage of 32%, and each Norwegian consumes an average of 179 liters of water per day. The leakage percentage will vary from place to place, and in Oslo, as much as 39% or 37,841,698m3 of produced drinking water is lost due to leaks. Statistics from 2022 state that the service sector accounts for 14-16%, or around 14,000,000m3 of water consumption per year (SSB, 2022). As the population increases, cities will become denser. Areas in Oslo, such as Ulven, are currently under development, and the strain on the municipal drainage network will be significantly greater here than it has been in the past. To minimize this strain, I have looked into the possibility of recycling and reusing locally treated graywater and stormwater, and the international and national requirements for water quality. If new residential and commercial buildings are constructed with some of UN's 17 Sustainable Development Goals in mind, in addition to circular economy principles, water resources can be used more efficiently while also minimizing the strain on the municipal drainage network. I have surveyed water consumption in several commercial buildings and compared the consumption against relevant literature. Based on the collected data, consumption models have been constructed for hourly consumption, which have been used to estimate water consumption during a working day. A microbial barrier analysis has been conducted, and guidelines from the World Health Organization (WHO) and the European Union (EU) have been considered in the risk assessment and selection of different options for treating greywater and stormwater. Based on the collected data and expected price increases in the coming years, a net present value calculation of the measure has been carried out with different expenses and discount rates. It is understandable that implementing a separate wastewater system, treatment plant, and distribution of treated wastewater can be challenging to carry out on an ongoing construction project. However, it is still important to continue to explore and implement sustainable and resource-efficient solutions in new building projects. With increased awareness of sustainability and circular economy, there is great potential to implement measures that can help reduce the burden on municipal drainage systems and better utilize water resources. New Marienlyst will definitely be an opportunity to implement such measures and can be an example of how to build sustainable buildings in Norway.
dc.languagenob
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences
dc.titleGjenbruk av gråvann og overvann i bygg
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel