Skolehage som en felles pedagogisk ressurs og helhetlig satsing på norske videregående skoler

Abstract

Studien utforsker muligheter og utfordringer tilknyttet skolehager, i undervisning og som en helhetlig satsning, på videregående skoler. Skolehager blir fremmet som en ressursrik og fremtidsrettet læringsarena. Det er imidlertid lite forskning som omhandler skolehager på videregående skoler, og hvordan de kan bestå over tid. Historisk sett har skolehager blitt etablert og vedlikeholdt av enkeltstående ildsjeler i Norge. Dette kan være en utfordring for skolehager sin utvikling og fremtid, fordi det gjør den sårbar for endringer. Studiens hensikt er dermed todelt. For det første undersøker studien hvordan videregående skoler kan benytte skolehage som læringsarena i fag. For det andre undersøker den hvordan skolehager kan bli en integrert del av videregående skoler over tid.

For å belyse studiens hensikt har vi gjennomført en flercasestudie med seks caser. En case består av en gruppe informanter fra samme videregående skole. Skolene befinner seg forskjellige steder i Norge, og har ulike forutsetninger og visjoner, samt tilnærminger til skolehage. Fokusgruppeintervju ble benyttet som metode for datagenerering. Utvalget bestod av lærere som har benyttet eller har et ønske om å benytte skolehage i undervisning, samt nøkkelpersoner tilknyttet skolehagene. For å finne sammenhenger og interessante aspekter som belyser studiens hensikt, ble datamaterialet analysert gjennom kvalitativ innholdsanalyse.

Studien viser at en skolehage er en allsidig læringsarena som kan benyttes av mangfoldige fag og utdanningsprogram. En skolehage gir mulighet for en rekke tilnærminger som tjener flere formål. Samtidig viser funnene at skolehageundervisning har potensial til å minimere konflikten mellom skolens utdannings- og danningsoppdrag, som er fremtredende på videregående skoler. Resultatene indikerer imidlertid at en svak kobling mellom skolehageundervisning og etterarbeid, kan svekke skolehagens potensial. Studien viser at en skolehage er en arena der flere aktører kan inngå. En helhetlig satsing hvor flere aktører inngår i skolehagen, kan være en løsning for hvordan skolehagen kan bli værende over tid. Dette fordrer imidlertid en aktiv ledelse. Med bakgrunn i studiens resultater og litteratur, bidrar studien med en fasemodell for skolehager sin utvikling i retning mot helskole-tilnærming til skolehage. Modellen er et bidrag til praksisfeltet, men kan også være et utgangspunkt for videre forskning.

The study explores the possibilities and challenges associated with school gardens as a learning resource and as a whole-school approach in upper secondary schools. School gardens are promoted as a resourceful and future oriented learning environment. However, there is limited research on school gardens in upper secondary schools, and on how they can be sustained. Historically, school gardens in Norway have been established and maintained by individual enthusiasts. This can be a challenge for the development and future of the school gardens, as they are vulnerable to changes. The purpose of the study is therefore twofolded. Firstly, the study examines how upper secondary schools can use school gardens as a learning environment in subjects. Secondly, the study examines how school gardens can become an integrated part of upper secondary schools.

To illustrate the purpose of the study, we conducted a multiple case study with six cases. One case consists of a group of informants from the same upper secondary school. The schools are located in different parts of Norway, and have individual prerequisites, visions, and approaches to school gardens. Focus group interviews were used to generate the data. The sample consisted of teachers who have used or have a desire to use school gardens, as well as key persons associated with the school gardens. The data material was analysed through qualitative content analysis to find interesting aspects that highlight the purpose of the study.

The study shows that school gardens are a versatile learning environment that can be used by diverse subjects and education programs. School gardens allow for a range of approaches that serve multiple purposes. At the same time, the findings show that school gardens have the potential to minimize the conflict between the school's twofolded mission, which is prominent in upper secondary schools. However, the results indicate that a weak link between school garden teaching and follow-up work may reduce the potential of the school gardens. The study shows that several contributors can be involved in the school garden project. A whole-school approach to school gardens, where several contributors are involved, can be a solution for how the school garden can be sustained. However, this requires active involvement from the school management. Based on this study's results and literature, we have developed a model towards a whole-school approach to school gardens. The model is a contribution to schools that want to establish a school garden, but the model can also be used for further research.