Muligheter og utfordringer med bruk av hverdagsfenomener i naturfagundervisning – læreres perspektiv

Abstract

Den didaktiske tilnærmingen fenomenbasert naturfagundervisning fremmer utforskende læring, hvor et fenomen blir presentert for elevene og ut fra utforskning av fenomenet skal elevene sammen med lærer finne frem til det naturfaglige begrepet eller teorien. Denne tilnærmingen har vi ikke opplevd i vår egen skolegang, og derfor ble vi interessert i å undersøke mer om fenomenbasert undervisning og hverdagsfenomener. Med dette formulerte vi forskningsspørsmålet: Hvordan forstår og bruker lærere hverdagsfenomener i naturfagundervisningen og hvilke muligheter og utfordringer gir en slik undervisningsform for elevenes læring i naturfag?

Forskningsspørsmålet ble undersøkt med en kvalitativ forskningstilnærming, hvor åtte biologi- og naturfaglærere fra steinerskolen og fra offentlig skole ble intervjuet gjennom semi-strukturerte intervjuer. Det empiriske datamaterialet fra intervjuene ble deretter analysert etter inspirasjon fra induktiv innholdsanalyse. Analysen resulterte i fire hovedkategorier: Lærernes forståelse av fenomenbasert undervisning, lærernes bruk av hverdagsfenomener, lærernes oppfatninger av elevenes tilknytning til hverdagsfenomener og lærernes kompetanse og rammer for undervisning.

Funnene viser at lærerne forstår hverdagsfenomener som fenomener elevene har i sin dagligdagse verden, og som elevene har erfaring med i forkant av at fenomenet blir presentert. Hverdagsfenomener er ikke det samme for alle elever, grunnet individuelle erfaringer. Hverdagsfenomener og andre fenomener brukes på tilsvarende måter både i steinerskolen og den offentlige skolen. De tre aspektene i fenomenologisk undervisningskompetanse er evnen til fenomenologisk observasjon og refleksjon, evnen til kommunikasjon og evnen til å utføre undervisning etter læreplanen. Aspektene påvirker hverandre og forekommer i det lærerne påpeker som muligheter og utfordringer ved bruk av hverdagsfenomener. Muligheter knyttet til bruk av hverdagsfenomener omhandler at Kunnskapsløftet 2020 fremmer utforsking i offentlig skole, at lærere opparbeider seg en erfaringsbank desto mer de bruker fenomenbasert undervisning, samt at elevenes nysgjerrighet og opplevde nytte vil fremme elevenes læring. Utfordringer knyttet til bruk av hverdagsfenomener omhandler at elevenes individuelle erfaringer med fenomener avgjør om de oppleves som hverdagsfenomener og at lærere med mindre arbeidserfaring kan oppleve begrensninger i form av egen trygghet i bruk av fenomener, samt at begrenset tid til forberedelse og satte temaområder i læreplanen i den offentlige skole begrenser lærernes evne til å drive fenomenbasert undervisning.

The didactic approach of phenomenon-based teaching promotes inquiry learning, where a phenomenon is presented to students and they, along with their teacher, explore and discover the underlying scientific concept. The absence of this particular approach during our educational journey ignited our curiosity, which sparked our interest in exploring more about phenomenon- based teaching and everyday phenomena. We formulated the research question: How do teachers understand and use everyday phenomena in science education, and what opportunities and challenges does this approach present for students' learning of scientific concepts?

The research question was approached using a qualitative research approach, in which eight biology and science teachers from both Steiner Waldorf schools and public schools were interviewed through semi-structured interviews. The empirical data gathered from the interviews were then analyzed using inductive content analysis. The analysis resulted in four main categories: teachers' understanding of phenomenon-based teaching, teachers' use of everyday phenomena, teachers' perceptions of students' connection to everyday phenomena, and teachers' competence and framework for teaching.

The findings indicate that teachers understand everyday phenomena as phenomena that students encounter in their daily lives and have prior experience with before the phenomena are presented. Everyday phenomena vary among students due to individual experiences. The use of everyday phenomena and other phenomena are comparable between the Steiner Waldorf schools and the public schools. The three aspects of phenomenological teaching competency include the ability of phenomenological observation and reflection, ability to communicate and ability of curriculum design. The aspects influence each other and are reflected in the challenges and opportunities that the teachers identify in using everyday phenomena. Opportunities associated with the use of everyday phenomena include, amongst others, the promotion of exploration in public schools according to the Kunnskapsløftet 2020, the accumulation of teachers' knowledge through the use of phenomenon-based teaching, and the potential for enhancing students' curiosity and perceived usefulness, thereby contributing to the students' learning. Challenges related to the use of everyday phenomena include, amongst others, the fact that students' individual experiences with phenomena determine whether they are perceived as everyday phenomena, and that teachers with less experience may face limitations in their confidence in using phenomena. Additionally, limited preparation time and predefined topic areas in the public schools' curriculum restrict teachers' ability to engage in phenomenon-based teaching.