Bærekraftig ombruk av teglstein

Abstract

De siste årene har det blitt lagt mer vekt på å bygge bærekraftig med en mer sirkulær materialflyt. Materialene skal utnyttes til deres fulle potensiale og forbli i bruk lengst mulig. Deponering skal minimeres, uttak av jomfrumaterialer begrenses og de brukte materialer skal få nytt liv gjennom ombruk, gjenbruk eller resirkulering. Materialer, som teglstein, med lang teknisk og estetisk levetid er spesielt godt egnet i en sirkulær materialflyt. Den høye CO2 kostnaden ved produksjon blir mindre belastende om materialet er i bruk ut hele sin levetid.

Når ombruk innlemmes i et byggeprosjekt, oppstår det nye problemstillinger. I denne oppgaven ses det på disse erfaringene og utfordringene som oppstår i prosjekter hvor det brukes ombruksstein eller hvor det designes med tanke på fremtidig ombruk av stein. Oppgaven har blitt utført via litteraturstudie og ved kvalitative intervjuer med aktører som har bidratt i ombruksprosjekter med teglstein.

Ombrukssteinens største utforinger er usikkerhet på kvaliteten til materialet, tilgang på materialet og mangelen på et marked av aktører som kan tilby kjøp, salg og håndtering av teglstein. For å få til bærekraftig bruk av ombrukssteinen er det derfor viktig å teste den, kartlegge mulige materialbanker og få inn et marked med aktører som kan tilby nødvendige tjenester.

Når det designes for fremtidig ombruk av teglstein er hovedproblemene knyttet til mørtelen. En mørtel som tillater fremtidig ombruk, må være myk nok til at steinen skal kunne separeres, men dette gir også mørtelen dårligere heft noe som begrenser mulige design med mindre det legges inn ekstra konstruktive tiltak.

For at teglsteinen skal være et bærekraftig ombruksmateriale må det tas hensyn til de problemstillingene som oppstår under prosjektene. Med kunnskap fra pilotprosjekter, veiledere og erfarne aktører kan disse problemstillingene løses og ombruksprosjekter utføres med suksess.

In recent years there has been more emphasis on sustainable construction through a circular management of materials. In this system materials would be utilized to their full potential and stay in circulation or as long as possible. Disposal would be kept to a minimum, extraction of virgin materials limited and used materials given new life in form of reuse or recycling. Materials, like brick stone, with long technical and aesthetic life is especially well suited to a system of circular material management. The high CO2 production cost becomes less taxing if a material is used until the end of its lifetime.

Incorporating reuse of materials into a building project poses new challenges that must be addressed. This thesis intends to investigate these challenges that arise when reusing brick stone or designing for future reuse of brick stone. The research for this thesis has been conducted through a combination of literary studies and qualitative interviews with individuals who have participated in projects where reuse of brick stone is involved.

The main challenges of reusing stone are assessing the quality of the stone, the access of material sources and the lack of a marked for purchase, sale, and handling of the material. It’s therefore important to test the stone, map out material sources and build a marked that can supply the needed services to make reusing brick stone sustainable.

When designing for future construction of used brick stone the main challenges are connected to the mortar used. A mortar that allows future reuse must be soft enough to later be separated. This makes the mortar less adhesive and limits the possible design unless extra constructive measures are applied.

For brick stone to be a sustainable material, the unique considerations of incorporating reused materials in a project must be addressed. With more knowledge form pilot projects, guidelines, and experienced parties can the challenges be solved, and projects that incorporates reusing of materials be conducted successfully.