Bedre Grovfôr for Bedre Økonomi?

Abstract

Norsk landbruk har de siste årene opplevd en kraftig kostnadsvekst som har satt lønnsomheten i drifta ytterligere på prøve. Samtidig har samfunnet, sist ved Hurdalsplattformen, ytret ønske og krav om økt fokus på selvforsyning, bærekraft og klima i landbruket. Hvordan bonden kan oppnå tilfredsstillende lønnsomhet ut fra gårdens ressurser på en så bærekraftig er mer aktuelt enn noen gang. Målet med oppgaven har vært å evaluere mjølkeproduksjonen og grovfôrdyrkingen både med hensyn til økonomi og produksjon på et utvalg av mjølkebruk. Det ble utført innsamling av data fra fem gårder i ulike deler av Norge. Hovedkriteriene var gode registreringer knyttet til grovfôrdyrking og mjølkeproduksjon, og tilgang på grovfôr av høy kvalitet. Alle gårdene hadde NRF kyr og mjølkerobot. Data for mjølkeproduksjonen ble henta fra kukontrollens års- og perioderapporter, samt mjølkekvalitet. Grovfôrproduksjonen ble evaluert basert på registreringer i skifteplanleggingsverktøy, fôrprøver og regnskapsdata, samt kalkulasjon av kapitalkostnad for kjøretøy og redskaper. Reelle fôrplaner ble skalert til faktisk ytelse og la grunnlag for kalkulering av grovfôropptak og kraftfôropptak etter optimering i TINE OptiFôr. Lønnsomhet ble vurdert basert på kalkulert mjølkepris korrigert for fett- og proteininnhold, grovfôrkostnad og kraftfôrkostnad. Det ble benyttet tre optimeringsgrunnlag: 1) Optimering etter reell ytelse, 2) Optimering etter reell fôring og produksjon, og 3) Optimering etter besetningsmål. Resultatene viser 83 øre forskjell i Mjølk-fôr per kg EKM mellom høyeste og laveste gårdsbruk. Årsaken er knyttet til flere fôrings- og produksjonsavhengige faktorer. Grovfôrkostnaden varierer fra 0,34 til 0,51 kroner per MJ mellom gårdene, og kan forklare en signifikant del av variasjonen. Høye grovfôrkostnader kan især knyttes til høye leiekostnader, der gårdene som praktiserte selveie eller maskindeling kom betraktelig bedre ut. Ved evaluering av reell fôring og ytelse viste resultatene en positiv effekt (P<0,05) på Mjølk-fôr ved reduksjon av kg kraftfôr per 100 kg EKM, økning av fôreffektiviten og økning i grovfôropptak per kg EKM. I tillegg ble det ved evaluering etter besetningsmål funnet positiv effekt (P<0,05) på Mjølk-fôr ved økt innhold av råprotein i grovfôret. Oppgaven viser at bøndene evner å utnytte det grovfôret de har produsert fôrings- og lønnsomhetsmessig. Det er også rom for økt ytelse med økt kraftfôrmengde og norske fôrråvarer med samme lønnsomhet.

In recent years, Norwegian agriculture has gone through a high increase in production costs, which has challenged the profitability of the operation. At the same time, the society, not least through the Hurdal platform, has expressed a desire and demand for an increased focus on selfsufficiency, sustainability and the climate footprints associated with agriculture. How the farmer can achieve a satisfactory profitability based on the farm's resources in a sustainable way is therefore highly relevant. The aim of the thesis was to evaluate milk and forage production regarding economics and production. Data was collected and analysed from five farms in different parts of Norway. The main criteria were good registrations related to forage production and milk production, and access to highquality forage. All the farms had NRF cows and a milking robot. Data for milk production was collected from the Kukontoll’s annual and periodic reports, as well as milk quality. Forage production was evaluated based on registrations from crop planning tools, feed samples and accounting data, as well as calculation of capital costs for vehicles and implements. Real feed plans were scaled to actual milk production and made the basis for calculating forage intake and concentrate intake after optimization in TINE OptiFôr. Profitability was assessed based on the calculated milk price corrected for fat and protein content, roughage cost and concentrate cost. Three different concepts for optimization were used: 1) Optimization according to real performance, 2) Optimization according to real feeding and production, and 3) Optimization according to herd goals. The results showed a NOK 0.83 difference in Milk-feed per kg ECM between the highest and lowest farm. This is explained by differences in several feeding- and production-dependent factors. Between farms, forage costs varied from NOK 0.34 to 0.51 per MJ, which was a significant explanation to the difference in Milk-feed. High forage costs can especially be linked to high rental costs, so the farms that practiced self-ownership or machine sharing came out considerably better. When evaluating real feeding and performance, a low level of kg concentrate per 100 kg ECM, increased feed efficiency and increased forage intake per kg ECM showed a positive effect (P<0.05) on Milk-feed. Moreower, when evaluating according to herd goals, a positive effect (P<0.05) on Milk-feed was found when the content of crude protein in forage was increased. Results in this thesis demonstrates that farmers can make good use of forage in terms of feeding and profitability. There is also room for increased milk production with an increased quantity of concentrate and Norwegian feedstuff in the feed ration with the same profitability.