Termisk behandling om vinteren som ledd i bekjempelsesstrategi av parkslirekne (Reynoutria japonica)

Abstract

Fremmede invaderende arter er en av de største truslene mot biologisk mangfold, og gir store økologiske og økonomiske konsekvenser. Parkslirekne (Reynoutria japonica) er en av de verste fremmede artene verden over, og den er vanskelig å bekjempe uten bruk av kjemiske plantevernmidler og praktisk talt umulig å totalbekjempe. Det er vist at det er nødvendig å kombinere flere behandlinger for best mulig bekjempelse av parkslirekne, og metoden i dette studiet er tiltenkt å være et ledd i en slik kombinasjonsbehandling.

Hovedformålet med denne studien var å se om det var mulig å manipulere vekstrytmen til parkslirekne om vinteren for slik å svekke planten. Følgende hypoteser ble satt opp: (I) Parkslirekne som har fått varmebehandling om vinteren får redusert vekst påfølgende vekstsesong, i form av færre skudd, redusert biomasse eller begge deler.

(II) Parkslirekne som har fått varmebehandling i to uker har større vekstreduksjon enn de som har fått behandling i én uke. (III) Andre arter på stedet, eksisterende som frøbank, jordstengler o.l., vil påvirkes i liten grad av varmebehandlingen, og påvirkes positivt der hvor parkslirekne får redusert vekst.

Et feltområde med parkslirekne ble kappet ned i juni 2021 og dekket med vevd plastduk. Vinteren 2022 ble forsøksruter etablert, det ble benyttet varmematter (for teletining) og ruter ble varmet i henholdsvis én eller to uker. I alle behandlede ruter ble det ved avdekking av mattene funnet skudd av parkslirekne, etter varmebehandling i en og to uke(r) var det i gjennomsnitt henholdsvis 18,5 og 48 skudd. Påfølgende vekstsesong ble det registrert antall skudd, høyde og biomasse (gram tørrstoff m-2) av parkslirekne, i tillegg til dekningsgrad av andre plantearter.

Resultatene viste at varmebehandlingen vinterstid hadde en påvirkning på vekst av parkslirekne i form av redusert biomasse, men det var ingen signifikant forskjell om varmemattene hadde ligget på i én eller to uker. Dekningsgrad av andre plantearter varierte, muligens på grunn av varierende mengde og påvirkning av parkslirekne. Påvirkning fra behandlingen på andre plantearter ble antatt å være minimal, da ingen andre arter spirte under varmebehandlingen.

Det bør utføres ytterligere forsøk med denne behandlingen hvor man også kan undersøke påvirkningen av rotsystemet, kombinere med andre behandlinger og gjentatte behandlinger samme vinter.

Alien invasive species are one of the biggest threats to biodiversity and cause major ecological and economic impacts. Japanese knotweed (Reynoutria japonica) is one of the worst alien species worldwide, and it is difficult to control without the use of chemical herbicides and practically impossible to eradicate. It has been shown that a strategy i.e. a combination of treatments are necessary for the best possible control of Japanese knotweed, and the method in this study is intended to be part of a combination treatment.

The main purpose of this study was to see if it was possible to manipulate the growth rhythm of Japanese knotweed in winter to weaken the plant. The following hypotheses were set up: (I) Japanese knotweed that has received heat treatment in wintertime experience reduced growth the following growing season, in the form of fewer shoots, reduced biomass or both. (II) Japanese knotweed that has received heat treatment for two weeks have a greater growth reduction than those that has received treatment for one week. (III) Other species on the site, existing as seed banks, rhizomes etc., will be affected to a small extent by the heat treatment, and will be affected positively where Japanese knotweed has reduced growth.

A field area with Japanese knotweed was cut down in June 2021 and covered with geotextile (woven plastic). In the winter of 2022, trial plots were established, heating mats (for thawing of frozen ground) were used, and plots were heated for one or two weeks respectively. In all treated plots, when the mats were uncovered, shoots of Japanese knotweed were found. After heat treatment for one and two week(s), there were on average 18.5 and 48 shoots respectively. In the following growing season, the number of shoots, height, and biomass (grams of dry matter m-2) of Japanese knotweed were recorded, in addition to the degree of coverage of other plant species.

The results showed that the heat treatment in the winter had an impact on the growth of the Japanese knotweed in the form of reduced biomass the subsequent summer, but there was no significant difference if the heating mats had been left on for one or two weeks. The degree of coverage of other plant species varied, possibly due to the varying amount and influence of Japanese knotweed. Influence from the treatment on other plant species was assumed to be minimal, as no other species germinated during the heat treatment.

Further trials should be carried out with this treatment where the effect on the root system can also be investigated, combination with other treatments and repeated treatments in the same winter.