Analyse av avling og næringsverdi i helgrøde av bygg og hvete ved bruk av NIRS

Abstract

Helgrøde av korn er en fiber- og stivelsesrik fôrressurs til drøvtyggere, der hele planten med stengel, blader og kornkjerner utnyttes samlet som et ensilert grovfôr. I dyrkingssystemer kan helgrøde dyrkes alene eller i kombinasjon med gjenlegg. Dyrking av helgrøde kan også være en strategi ved sviktende engavlinger.

En viktig faktor som påvirker avling og næringsinnhold er plantenes utviklingsstadium ved høsting. I denne studien ble avling og innhold av aske, råprotein, fiber, stivelse og fordøyelighet av organisk materiale undersøkt ved fire utviklingsstadier for bygg og hvete i 2021 og 2022. På totalt 6 lokasjoner ble helgrøde dyrket i fullstendige blokkforsøk med fire gjentak. Prøver à 0,25m2 ble tatt ut ved full aksskyting, melkemodning, tidlig og sein deigmodning. Deler av prøvene ble klippet opp i aks og stengel med blader, og videre tørket. Næringsanalysen ble analysert ved bruk av NIRS, med kalibreringsmodeller basert på 235 prøver av helgrøde av bygg fra Sverige.

Avlingene økte fra 541 kg TS/daa til 1103 kg TS/daa fra skyting til sein deigmodning for hvete. Tilsvarende økte avlingene fra 604 kg TS/daa til 1054 kg TS/daa for bygg. Ved økende utviklingstrinn gikk konsentrasjonen av aske og fiber ned. Konsentrasjonen av råprotein gikk ned fra skyting til melkemodning og holdt seg deretter stabil. Innholdet av stivelse økte, mens fordøyeligheten av organisk materiale målt som VOS forandret seg lite, foruten en liten numerisk økning for bygg.

I stengel fraksjonen sank konsentrasjonen av aske, råprotein og fordøyelighet ved økende utviklingsstadium. Konsentrasjonen av fiber økte og for stivelse var det tilnærmet ingenting i stengel frem til sein deigmodning. For aks-fraksjonen sank konsentrasjonen av aske og fiber, mens stivelse og fordøyelighet økte i løpet av vekstsesongen. Innholdet av råprotein i aks gikk ned fra skyting til melkemodning og holdt seg deretter stabilt for bygg, mens det økte litt for hvete.

Resultater fra denne studien viste også en høyere konsentrasjon av stivelse og fordøyelighet for bygg sammenlignet med hvete.

Whole crop cereal silage (WCCS) is a fiber and starch-rich feed resource for ruminants, where the entire plant with stem, leaves, and grain kernels are utilized collectively as ensiled roughage. In cultivation systems, WCCS can be grown alone or in combination with reseeding. WCCS can also be a strategy in case of failed grass yields.

One important factor affecting yield and nutrient content is the plant's developmental stage at harvest. In this study, yield and content of ash, crude protein, fiber, starch, and organic matter digestibility were examined at four developmental stages for barley and wheat in 2021 and 2022. WCCS was grown at six locations in complete block trials with four replicates. Samples of 0.25m2 were harvested at full heading, milk maturity, early- and late dough maturity. Parts of the samples were cut into ears and stem with leaves, and further dried. The nutritional analysis was performed using NIRS, with calibration models based on 235 samples of whole crop barley from Sweden.

Yields increased from 541 kg DM/daa to 1103 kg DM/daa from heading to late dough maturity for wheat. Similarly, yields increased from 604 kg DM/daa to 1054 kg DM/daa for barley. As developmental stages progressed, the concentration of ash and fiber decreased. The concentration of crude protein decreased from heading to milk maturity and then remained stable. The starch content increased, while the organic matter digestibility measured as VOS changed little, except for a slight numerical increase for barley.

In the stem fraction, the concentration of ash, crude protein, and digestibility decreased with increasing developmental stage. The concentration of fiber increased, and for starch, there was almost none in the stem until late dough maturity. For the ear fraction, the concentration of ash and fiber decreased, while starch and digestibility increased during the growing season. The crude protein content in the ear decreased from heading to milk maturity and remained stable for barley, while it increased slightly for wheat.

The results from this study also showed a higher concentration of starch and digestibility of barley compared to wheat.