Forsøk med tiriltunge (Lotus corniculatus) i engblandinger

Abstract

Denne masteroppgaven er en del av et prosjekt, Diversilience, som har som mål å forbedre produksjon og motstandsdyktighet mot sykdom og ugress i økologisk planteproduksjon ved å utnytte biodiversitet. Artene som var med i forsøket til masteroppgaven er: timotei (Phleum pratense) av sorten Grindstad, flerårig raigras (Lolium perenne) av sorten Birger, rødkløver (Trifolium pratense) av sorten Gandalf og tiriltunge (Lotus corniculatus) av sorten Leo. I forsøket var det reinbestand av alle de nevnte artene, og blandinger med to arter hvor det var tiriltunge og en av de andre artene, og en blanding med alle fire artene sammen.

Registreringene fra forsøket ble gjort i etableringsåret. Det ble sådd uten dekkvekst. Forsøksfeltet ble gjødslet med en liten mengde nitrogen, 7 kg N\daa til sammen i sesongen, og det ble kun utført én høsting i slutten av august. Jeg registrerte utviklingstrinn, tørrstoffavling, botanisk sammensetning og andel ugress. Det ble også sendt prøver til NIRS analyse for å undersøke kvalitet og næringsinnhold av de forskjellige behandlingene.

Resultatene peker på av tiriltunge har omtrent lik tørrstoffavling som rødkløver, signifikant høyere TS avling enn raigras og en tendens til høyere TS avling enn timotei. Timotei var den eneste behandlingen som hadde signifikant høyere andel ugress enn de andre behandlingene. Tiriltunge hadde en tendens til større andel ugress enn rødkløver. Blandingene hadde en forventet TS avling, og andel ugress, når man tar botanisk sammensetning med i betraktning. I fordeling av artene i blandingene var belgvekstene nokså dominat over gressartene, og rødkløver var mer dominant enn tiriltunge. Tiriltunge hadde signifikant lavere innhold av NDF enn reinbestand av gressartene, og signifikant høyere innhold enn reinbestand av rødkløver. Tiriltunge hadde ikke signifikant høyere eller lavere innhold av ADF enn noen av de andre behandlingene, men hadde en tendens til lavere innhold av ADF enn rødkløver. Tiriltunge hadde signifikant høyere innhold av råprotein enn gressartene, og en tendens til litt lavere innhold av råprotein enn rødkløver. Det var ingen signifikante forskjeller mellom behandlingene i innhold av aske. Blandingene hadde et forventet innhold av NDF, ADF, råprotein og aske tatt i betraktning at belgvekstene var mest dominant i blandingene.

I resultatene fra forsøket viser det seg at blandingen med timotei og tiriltunge fikk signifikant høyere innhold av fett enn reinbestandene av timotei og tiriltunge. Det var også en tendens til dette for blandingen med raigras og tiriltunge. Det samme er tilfellet for omsettelig energi hvor blandingen med timotei og tiriltunge har et signifikant høyere innhold av ME enn reinbestand av timotei og tiriltunge, for blanding med raigress og tiriltunge er det også en tendens til dette. Tiriltunge hadde signifikant lavest innhold av fordøyelig organisk stoff, likevel hadde blandingene hvor tiriltunge var dominant, signifikant høyere innhold av fordøyelig organisk stoff enn reinbestand av tiriltunge. Innhold av fett, ME og DOM kan trolig påvirkes av en samspillseffekt mellom artene i blandingen.

Resultatene fra studien viser at tiriltunge kan måle seg med rødkløver når det gjelder avling og fôrkvalitet. Tiriltunge har god evne til å dekke jorda og er motstandsdyktig mot ugress. Det er imidlertid behov for mer forskning for å bestemme dens toleranse for slått, beiting og varighet i enga, før den eventuelt kan brukes i norsk grovfôrproduksjon. Det kan likevel argumenteres for at tiriltunge bidra til økt biodiversitet i enga, som kan bidra til å forebygge sykdommer og skadegjørere i rødkløver gjennom rotasjon på artene.

This master's thesis is part of a project, Diversilience, which aims to improve yield and resilience to disease and weeds in organic plant production by utilizing biodiversity. The species included in the experiment for the master's thesis were timothy (Phleum pratense) of the Grindstad variety, perennial ryegrass (Lolium perenne) of the Birger variety, red clover (Trifolium pratense) of the Gandalf variety, and birdsfoot trefoil (Lotus corniculatus) of the Leo variety. In the experiment, there were pure stands of all the mentioned species, and mixtures with two species where birdsfoot trefoil and one of the other species were present, and a mixture with all four species together. The registrations from the experiment were made in the establishment year, where no cover crops were sown. The field was fertilized with a small amount of nitrogen, 7 kg N/daa in total for the season. I recorded developmental stages, dry matter yield, botanical composition, and weed percentage. Samples was also sent for NIRS analysis to examine the quality and nutrient content of the different treatments.

Birdsfoot trefoil had approximately the same dry matter (DM) yield as red clover, significantly higher DM yield than ryegrass, and a tendency towards higher DM yield than timothy. Timothy was the only treatment that had a significantly higher weed percentage than the other treatments. Birdsfoot trefoil had a tendency towards a higher weed percentage than red clover. The mixtures had an expected DM yield and weed percentage, when taking the botanical composition into consideration. In the distribution of species in the mixtures, the legumes were quite dominant over the grasses, and red clover was more dominant than birdsfoot trefoil. Birdsfoot trefoil had a significantly lower NDF content than pure stands of the grasses and a significantly higher content than pure stands of red clover. Birdsfoot trefoil did not have significantly more or less ADF content than any of the other treatments but had a tendency towards lower ADF content than red clover. Birdsfoot trefoil had significantly higher crude protein content than the grasses and a tendency towards slightly lower crude protein content than red clover. There were no significant differences between treatments and ash content. The mixtures had an expected NDF, ADF, crude protein, and ash content considering that the legumes were most dominant in the mixtures.

Birdsfoot trefoil was not significantly different from the other pure stands in fat content. The mixture with timothy and birdsfoot trefoil had a significantly higher fat percentage than the pure stands of timothy and birdsfoot trefoil. There was also a tendency towards this for the mixture with ryegrass and birdsfoot trefoil. The same is true for metabolizable energy where the mixture with timothy and birdsfoot trefoil had a significantly higher ME content than the pure stands of timothy and birdsfoot trefoil, and there was a tendency towards this for the mixture with ryegrass and birdsfoot trefoil. Birdsfoot trefoil had a significantly lower digestible organic matter content, yet the mixtures where birdsfoot trefoil was dominant had a significantly higher digestible organic matter content than the pure stand of birdsfoot trefoil. The content of fat, ME, and DOM may have been influenced by diversity effect from the species in the mixture.

The results of the study show that birdsfoot trefoil can compete with red clover in terms of yield and forage quality. Birdsfoot trefoil had a good ability to cover the soil and was resistant to weeds, but red clover was slightly better. However, more research is needed to determine its tolerance to cutting, grazing, and long-term persistence in the pasture. Nevertheless, birdsfoot trefoil can contribute to increased biodiversity in the grassland, which may help prevent diseases and pests in red clover through crop rotation.