Regional forvaltning av helhetlig fritidsboligutvikling - En komparativ casestudie av Vestfold og Telemark fylkeskommunes og Innlandet fylkeskommunes roller i regional fritidsboligutvikling

Abstract

Fritidsboligfenomenet har fått økt oppmerksomhet og blitt svært omdiskutert de siste årene. Dette rammer samfunnet bredt og er påvirket av mange faktorer, til sammen skaper disse faktorene komplekse utfordringer for hvordan fritidsboligutvikling skal forvaltes i en helhetlig retning. I tillegg er det en rekke aktører med krefter og interesser som både påvirker og blir berørt av fritidsboligutviklingen. Det reiser spørsmål om hvilket forvaltningsnivå som er best egnet til å håndtere en helhetlig fritidsboligutvikling.

I lys av at det regionale forvaltningsnivået gjennom plan- og bygningsloven har fått en ny rolle som samfunnsutvikler undersøker denne oppgaven hvilke utfordringer og muligheter som ligger til grunn for at fylkeskommunen kan ta rollen som forvalter av helhetlig fritidsboligutvikling. Hovedproblemstillingen er: Hva er rollen til regional planlegging i forvaltning av helhetlig fritidsboligutvikling?

Forskningsdesignet er en kvalitativ komparativ casestudie av Vestfold og Telemark fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune. For det første undersøker oppgaven hvilke muligheter og rammer fylkeskommunen har i fritidsboligutviklingen gjennom lovverk og statlige signaler. Videre ser den på forvaltningspraksisen til de to fylkeskommunene, og hvordan de ulike interessene hyttenæring, naturhensyn og lokalsamfunn blir vektet. Det empiriske materialet er innhentet gjennom dokumentanalyser og intervju.

Funnene viser at det finnes svært få konkrete statlige signaler, føringer eller tiltak som viser statens ønskede retning for en helhetlig planlegging av den framtidige fritidsboligutviklingen i Norge. Videre fører dette til en fragmentert forvaltning av fritidsboligutviklingen. Funnene viser også at selv om fylkeskommunen har en rekke gode verktøy for å håndtere en helhetlig fritidsboligutvikling, er den regionale rollen svak i fritidsboligutviklingen og kommer i skvis mellom vage statlige signaler og det sterke kommunale selvstyret. Fragmenteringen fører også til at paradokset mellom naturbevaring og næringsutvikling blir forsterket.

Oppgaven konkluderer med at den regionale forvaltningen har et godt utgangspunkt og er best egnet for å koordinere en helhetlig fritidsboligutvikling. Likevel er dette utfordrende å få til i praksis da kommunene har en stor rolle i dagens planlegging av fritidsboligutvikling.

The second home phenomenon has received increased attention and has been highly debated in the last couple of years. It affects society broadly and is influenced by many factors. Together these factors create complex challenges for how second home development should be managed in a holistic direction. In addition, there are a number of stakeholders with power and interests that influence the second home development. This raises questions about which level of administration is best suited to handle a comprehensive holiday home development in Norway.

Through the Planning and Building Act, the regional level of administration has been given a new role in the society’s development. This thesis examines the challenges and opportunities underlying the county municipality’s ability to take on the role of manager of a holistic second home development. The research question is: What is the role of regional planning in the management of a holistic second home development?

The research design is a qualitative case study of Vestfold and Telemark County municipality and Innlandet County municipality. Firstly, the thesis examines what opportunities and frameworks the county municipality has in the development of second homes through legislation and government signals. Furthermore, it looks at the management practices of the two county municipalities, and how the various interests of the second home industry, nature considerations and local communities are weighted. The empirical material has been obtained through document analyzes and interviews.

The empirical material show that there are very few concrete national signals, guidelines or measures that show the state's desired direction for comprehensive planning of future second home development in Norway. Furthermore, this leads to a fragmented management of second home development. The material also show that, although the county municipality has a number of good tools to manage a comprehensive second home development, the regional role is weak in second home development and is caught between vague government signals and the strong local municipal self-government. The fragmentation also leads to the paradox between nature conservation and business development being reinforced.

The paper concludes that the regional administration is best suited to coordinate an overall second home development. Nevertheless, this is challenging to achieve in practice as the local municipalities have a large role in today's planning of second home development.