Institusjonell tillit i Østfold. En kvantitativ analyse av endringer i institusjonell tillit i ulike sosioøkonomiske grupper i Østfold fra 2011 til 2019

Abstract

Bakgrunn: Tillit, som er en indikator på sosial kapital, anses å være en viktig helsedeterminant. Tillitsnivået i Norge er blant det høyeste i verden. Samtidig er tillit og sosial kapital skjevt fordelt i befolkningen og økende sosioøkonomiske forskjeller i Norge kan true nivået av tillit i befolkningen. Å jobbe for en jevn fordeling av tillit og sosial kapital, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Det er derfor behov for mer kunnskap om utviklingen av tillit til samfunnets institusjoner over tid, blant ulike sosioøkonomiske grupper.

Formål: Å undersøke endringer i tillitsnivå til ulike samfunnsinstitusjoner (helsevesenet, skolevesenet, NAV, kommunestyret, politiet, rettsvesenet, massemedia) fra 2011 til 2019 i et utvalg av Østfolds befolkning (18 og 79 år), samt undersøke om eventuelle endringer varierer med bakgrunn i sosioøkonomisk posisjon målt ved utdanning.

Metode: Denne oppgaven ble gjennomført som en repetert tverrsnittstudie og benyttet datamaterialet fra to tverrsnittsundersøkelser utført av Østfold Fylkeskommune i 2011 og 2019. Det ble benyttet log-binomiale regresjonsanalyser for å undersøke endring i de institusjonelle tillitsvariablene mellom de to målepunktene. Endringer ble målt ved bruk av relativ risiko (RR). Data ble stratifisert på utdanning, kjønn og alder.

Resultater: For utvalget som helhet ble det funnet en økning i andelen som oppga høy tillit til helsevesenet, skolevesenet, NAV, politiet og rettsvesenet fra 2011 til 2019. For kommunestyret var det en tydelig nedgang i andelen som oppga høy tillit. Tillitsnivået til massemedia var uforandret fra 2011 til 2019. For alle tillitsvariablene ble det funnet en sosial gradient i både 2011 og 2019. Andelen som oppga høy tillit til helsevesenet økte signifikant for alle utdanningsgruppene, mens for tillit til NAV var det en økning bare for de med videregående eller høyere utdanning. Det var ingen signifikant endring i andelen som oppga høy tillit til skolevesenet, politiet og rettsvesenet for noen av utdanningsgruppene fra 2011 til 2019. For kommunestyret var det en signifikant nedgang i andelen for alle utdanningsgruppene. For tillit til massemedia var det en økning blant de med høyere utdanning og uendret for de to andre utdanningsgruppene.

Konklusjon: Resultatene viser at den sosiale gradienten i tillit er opprettholdt fra 2011 til 2019, og til dels har blitt større for noen av tillitsvariablene. Med bakgrunn i at tillit er viktig for godt fungerende samfunn må den sosiale gradienten tas på alvor. Tiltak knyttet til heving av tillitsnivået, spesielt mot grupper med lavest utdanning, bør prioriteres i folkehelsearbeidet.

Background: Trust, an indicator of social capital, is regarded as an important health determinant. The level of institutional trust in Norway is among the highest globally. At the same time the level of trust and social capital differs in the population and increasing socioeconomic differences may threaten the level of trust in the population. Working for a more even distribution of trust and social capital is thus an important task in public health. Hence there is a need for a better understanding of how institutional trust develops across time in different socioeconomic groups.

Aim: To study possible changes in the level of trust in public institutions (healthcare system, educational system, NAV (national security system), police, the legal system and the media) from 2011 to 2019 in a sample taken from the population of Østfold (aged 18 to 79). Further, to examine if possible changes varied based on socioeconomic position, using educational level as proxy.

Method: The method used is a repeated cross-sectional study design. Data from two cross-sectional studies conducted by the Østfold municipality in 2011 and 2019 were used. Log-binomial regression analyses were used to examine if there had been any changes in the institutional trust variables from 2011 to 2019. Changes were measured by using relative risk (RR). The data was stratified by educational level, gender and age.

Results: The analysis for the overall sample shows an increase in the proportion that reported having high level of trust in the healthcare system, educational system, NAV, police and legal system from 2011 to 2019. There was a marked decrease in the proportion that reported high level of trust in the municipality council from 2011 to 2019. There was no change in the proportion who reported high level of trust in the media from 2011 to 2019. A social gradient was found for all the trust variables in both 2011 and 2019. There was a significant increase in the proportion that reported high trust in the health care system for all the educational groups and for NAV there was an increase only for those with upper secondary or college/university education. There was no significant change in the proportion who reported high trust in police, the legal system and the school system for any of the educational groups from 2011 to 2019. There was a significant decrease in the proportion who reported high trust in the local municipality for all the educational groups. The proportion who reported high trust in the media increased only for those with college/university education and the proportion remained unchanged for those with primary and upper secondary education.

Conclusion: Findings show that the social gradient remains from 2011 to 2019, and it also increases for some of the trust variables. It is thus important to take the social gradient seriously as trust is important for a well-functioning society. These findings imply that there need to be a focus in public health work to increase the level of trust, especially in groups with low education.