Deltakende film som metode for bedre medvirkning i planlegging

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker potensialet for deltakende film som en metode for å for bedre medvirkning i planlegging. Til tross for metodens potensial, finnes det lite dokumentasjon for bruk av deltakende film i medvirkning i planlegging i Norge. Gjennom en utforskende tilnærming studeres deltakende films muligheter og utfordringer i medvirkningsprosesser. Litteratur og empiriske studier har vist at deltakende film kan gjøre medvirkning i planlegging mer inkluderende og demokratisk. Metoden kan også få fremme dialog, kritisk refleksjon, en styrket demokratisk prosess, de «stille stemmene», samt bidra til å styrke relasjonene mellom deltakerne og arrangørene. Eksperter innenfor medvirkning ble intervjuet for å bidra med sine innspill om hva det kan forutsette å ta i bruk deltakende film i medvirkning i planlegging. Studien så på hvordan deltakende film bidro under medvirkningsverkstedet Urban Lab Campus Øst. Funnene fra Urban Lab Campus Øst viste at deltakende film kan ha positive effekter på eierskap, kreativitet og effektiv formidling. Deltakerne uttrykte at filmfaglig veiledning var essensielt for å produsere en film på under to dager. Mangelen på felles gjennomgang av filmene gruppene produserte ved medvirkningsverkstedets slutt førte til at deltakende film ikke bidro til myndiggjøring, eller toveis medvirkning.

For å kunne bruke deltakende film i medvirkningsprosesser, må det tilrettelegges for metoden i planleggingen, gjennomføringen og evalueringsfasen, med hensyn til tid, ressurser, filmfaglig bistand og personopplysninger. I tillegg bør det legges til rette for felles visning og diskusjon. Det må tas individuelle hensyn til videre bruk og deling av filmene av personvernhensyn. Studien konkluderer med at deltakende film kan bidra til mer inkluderende og demokratiske medvirkningsprosesser samt bidra til å styrke relasjonene mellom deltakere, arrangør og eventuelt forskere. Videre for deltakende film i medvirkning er betinget av å prøve metoden ut gjennom pilotprosjektering eller pilotstudier.

This master's thesis examines the potential of participatory video as a method for improving participatory planning. Despite the potential of the method, there is little documentation on the use of participatory video in participatory planning in Norway. Through an exploratory approach, the possibilities, and challenges of participatory video in the participatory planning context is studied. Literature and empirical studies have shown that the use of participatory video can make planning participation more inclusive and democratic. The method can also promote dialogue, critical reflection, a strengthened democratic process, the "silent voices," as well as contribute to strengthening relationships between participants and organizers during participatory workshops. Experts in participation in planning were interviewed to provide their input on what it may require using participatory film in planning participation.

This study looked at how participatory video contributed during the participation workshop of Urban Lab Campus Øst. Findings from Urban Lab Campus Øst showed that participatory video can have positive effects on ownership, creativity, and effective communication. Participants expressed that film-specific expertise guidance was essential for producing a film in under two days. The lack of a collective review of the films produced by the groups at the end of the participation workshop led to participatory film not contributing to empowerment or two-way participation.

In order to use participatory video in the participation processes in planning, it must be facilitated for the method in the planning phase, implementation phase, and evaluation phase, with regard to available time, resources, film expertise assistance, and the use of private individuals’ data. In addition, arrangements should be made for collective viewing and discussion. Individual considerations must be taken for further use and sharing of the films due to privacy concerns. The study concludes that participatory film can contribute to more inclusive and democratic participation processes in planning, strengthen relationships between the participants, facilitators and eventual scientists. Further use of participatory film in participation is conditional on testing the method through pilot projects or pilot studies.