Hvorfor finnes det ikke flere bofellesskap i Norge?

Abstract

Denne studien tar for seg holdninger til bofellesskap, hvorfor det er så få bofellesskap i Norge og ser på eventuelle tiltak som kan øke andelen bofellesskap. Det er i dag begrenset kunnskap vedrørende holdninger til bofellesskap, potensielle utfordringer og hvilke regulatoriske muligheter og begrensninger som finnes for å etablere bofellesskap i Norge. Denne oppgaven adresser disse kunnskapshullene.

Litteraturgjennomgangen gir en oversikt over oppbygningen av det norske boligmarkedet, etterspørsel, fordeler og ulemper med bofellesskap. Videre benytter studien seg av semistrukturerte intervjuer med kommuner, arkitekter, eiendomsutviklere og beboere fra et bofellesskap. Felles for alle informantene er at de har erfaring fra enten planlegging, regulering eller drift av bofellesskap. Utgangspunktet for datainnsamlingen har vært å forstå hvorfor det er så få bofellesskap i Norge og identifisere strategier og tiltak som kan implementeres for å øke andelen.

Studien indikerer at det eksisterer en interesse for bofellesskap i Norge. Samtidig som det eksisterer en interesse kommer det også frem at manglende bevissthet, lav kunnskap og økonomisk usikkerhet for boligutvikler og boligkjøper er blant årsakene til at andelen bofellesskap forblir lav. På bakgrunn av det anbefaler studien å øke bevissthet rundt bofellesskap, løfte verdien av innendørs fellesareal og tilby profesjonell veiledning til de som ønsker å bygge bofellesskap. For ytterligere å øke etableringen argumenterer denne studien for at det bør implementeres kommunale boligstrategier som åpner for å veksle inn minimum uteoppholdsareal mot innendørs fellesareal. Det kan også vurderes å tillate bygging av mindre boenheter mot at man supplerer med fellesareal.

På tross av at det i dag er betydelige barrierer som hindrer etableringen av bofellesskap, finnes det ulike tiltak som kan implementeres for å gjøre bofellesskap til et mer attraktivt valg. På denne måten kan flere nyte godt av de potensielle fordelene som kommer av å bo i et bofellesskap.

This thesis explores cooperative housing in Norway, focusing on the reasons for its limited adoption and possible strategies for its further development. As of now, there is limited knowledge on attitudes toward cooperative housing in Norway, the challenges for those attempting to build cooperative housing and the limitations and possibilities for establishing cooperative housing within the current legislation. This thesis aims to address these knowledge gaps.

The literature review gives an overview of the structure of the Norwegian housing market, the demand, advantages and disadvantages of cooperative housing. Furthermore, this study relies on semi-structured interviews with municipalities, architects, cooperative housing residents, and developers with experience from different cooperative housing projects. The interviews sought to understand the reasons for the limited adoption of cooperative housing in Norway and identify possible strategies to increase its establishment.

The findings suggest that there is an interest in cooperative housing in Norway. However, the thesis' findings indicate that a lack of awareness, insufficient knowledge, and financial uncertainty for housing developers and homebuyers are reasons why cooperative housing constitutes such a small proportion of the Norwegian housing supply. The study recommends raising awareness of cooperative housing, highlighting the positive qualities of shared indoor areas, and offering professional guidance to potential cooperative housing residents. To further increase the establishment of cooperative housing in Norway, this study recommends implementing municipal housing strategies that allow for the exchange of minimum outdoor living space for indoor communal space. Finally, developers could also be allowed to build smaller housing units in return for supplementing with communal space.

This thesis shows that although there are currently significant barriers for adopting cooperative housing in Norway, several measures could also help increase the popularity and development of cooperative housing and take advantage of its various societal benefits.