Sykefravær og arbeidsmiljøintervensjon i en legeseksjon på et norsk sykehus

Abstract

Bakgrunn: Fra forskning vet man at årsaker til sykefravær kan skyldes faktorer på arbeidsplassen. Man vet også at å rette tiltak mot disse faktorene kan ha en forebyggende effekt. Ved å kartlegge årsaksforholdene og iverksette tiltak, vil man kunne forhindre sykefravær. Kvalitativ forskning på sykefravær og arbeidsmiljøintervensjoner blant sykehusleger er svært begrenset. Mer kunnskap om dette kan bidra til å forstå et stigende sykefravær blant leger.

Formål: I denne oppgaven utforsker jeg sykehuslegers tanker om egen yrkesgruppes sykefravær, samt deres tanker om hemmende og fremmende faktorer i eget arbeidsmiljø. Jeg ser også på hvordan de opplever å delta i en arbeidsmiljøintervensjon som er utviklet for enheter med høyt sykefravær, når deres egen enhet har lavt sykefravær. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan erfarer sykehusleger sykefravær, arbeidsmiljø og deltakelse i arbeidsmiljøintervensjonen «Friskt sykehus»?

Metode: Jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med seks leger ved en kirurgisk seksjon ved et stort, norsk sykehus. Utvalget omfatter både kvinner og menn i ulike legesjikt. De er i aldersspennet 27 til 45 år. Systematisk tekstkondensering (STC) er anvendt som analysemetode.

Resultater: Resultatene viser en endring i legeyrket de siste årene. Legene forteller om et generasjonsskille, både når det gjelder legerollen på jobb og privat. Et økende sykefravær også for denne yrkesgruppen erfarer de har sammenheng med arbeidsmiljøfaktorer som større arbeidsmengde og opplevelse av stadig mindre kontroll i arbeidet. Samtidig erfarer de at faktorer som et godt psykososialt arbeidsmiljø, sammen med det å føle seg sett, hørt og anerkjent, blant annet gjennom intervensjonen som var en dialogåpner, antas å ha en stabiliserende eller forebyggende effekt på sykefravær.

Konklusjon: Det å iverksette en arbeidsmiljøintervensjon viser seg å ha en positiv innvirkning på den enkelte lege og for seksjonen som helhet. Spesielt opplever legene dette som et godt virkemiddel som dialogåpner. Videre viser resultatene at de samme faktorene er utslagsgivende på sykefravær hos leger som hos andre yrkesgrupper. Likevel trengs det mer forskning på hvilke overordnete grep som må tas for at legeyrket skal fortsette å være attraktivt og beholde legene i jobb.

Background: It is known from research that reasons for sickness absence can be due to factors at the workplace. It is also known that targeting these factors can have a preventive effect. By mapping the causal conditions and taking measures, it will be possible to prevent sickness absence. Qualitative research on sickness absence and working environment interventions among hospital doctors is very limited. More knowledge about this can help to understand increasing sickness absence among doctors.

Aims: In this thesis, I explore hospital doctors' thoughts about their own professional group's sickness absence, as well as their thoughts about inhibiting and promoting factors in their own working environment. I also look at how they experience participating in a working environment intervention that has been developed for units with high sickness absence, when their own unit has low sickness absence. The problem for the thesis is: How do hospital doctors experience sickness absence, the working environment and participation in the working environment intervention "Friskt sykehus"?

Methods: I conducted semi-structured interviews with six doctors at a surgical department at a large Norwegian hospital. The committee includes both women and men in various levels of medicine. They are in the age range 27 to 45 years. Systematic text condensation (STC) is used as an analysis method.

Results: The results show a change in the medical profession in recent years. The doctors talk about a generational divide, both when it comes to the doctor's role at work and privately. Increasing sickness absence also for this occupational group, they experience, is linked to work environment factors such as greater workloads and the experience of less control at work. At the same time, they learn that factors such as a good psychosocial working environment, together with feeling seen, heard, and recognized, among other things through the intervention which was a dialogue opener, are believed to have a stabilizing or preventive effect on sickness absence.

Conclusion: Implementing a working environment intervention proves to have a positive impact on the individual doctor and for the section as a whole. In particular, the doctors experience this as a good tool that opens up dialogue. Furthermore, the results show that the same factors are decisive for sickness absence among doctors as among other occupational groups. Nevertheless, more research is needed on which overarching measures must be taken in order for the medical profession to continue to be attractive and to keep doctors in work.