Opplevd trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet blant barn i Vestby kommune

Abstract

Bakgrunn: Fysisk inaktivitet anses som en stor folkehelseutfordring både globalt og nasjonalt. Nærmiljøet som arena for å fremme fysisk aktivitet har blitt viet mer oppmerksomhet de siste årene, og trygghet i nærmiljøet er blitt fremhevet som en viktig nærmiljøfaktor. Internasjonale studier viser at det er en sammenheng mellom opplevd trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet, men det er lite forskning på denne sammenhengen blant barn i en norsk kontekst. Studier viser også at det er forskjeller blant sosiodemografiske grupper når det gjelder opplevelsen av trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet. Økt kunnskap om disse sammenhengene er derfor viktig for å skape aktivitetsfremmende nærmiljøer som er tilpasset ulike sosiodemografiske grupper.

Formål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke sammenhengen mellom opplevd trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet blant barn i Vestby kommune, og om ulike sosiodemografiske faktorer påvirker denne sammenhengen.

Metode: Denne tverrsnittstudien er en del av forskningsprosjektet Samskaping av aktive møteplasser (SAM), og består av data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant barn i alderen 10-13 år i Vestby (n=149). I denne studien ble opplevd trygghet målt gjennom to variabler, henholdsvis trygghet på dagtid og trygghet på kveldstid. Fysisk aktivitet ble målt gjennom aktivitetsvariablene generell fysisk aktivitet, aktivitet på fritiden og aktivitet i nærmiljøet. For å undersøke sammenhenger ble det kjørt logistiske regresjonsanalyser. Videre ble det utført interaksjonsanalyser for å undersøke om sosiodemografiske faktorer påvirker sammenhengen mellom opplevd trygghet og fysisk aktivitet. Til slutt ble det gjort stratifiserte analyser for kjønn.

Hovedfunn: Resultatene viste en positiv, signifikant sammenheng mellom opplevelse av trygghet på kveldstid og aktivitet på fritiden, men kun i de ujusterte analysene. Ingen andre signifikante sammenhenger mellom opplevd trygghet i nærmiljøet og de ulike aktivitetsutfallene ble observert. Interaksjonsanalysene viste signifikante moderasjonseffekter kun for kjønn. De stratifiserte analysene for kjønn viste at jenter som opplevde nærmiljøet som veldig trygt, hadde større sannsynlighet for å være fysisk aktiv i nærmiljøet sammenlignet med jenter som opplevde nærmiljøet som mindre trygt eller utrygt. For gutter ble det ikke funnet slike sammenhenger.

Konklusjon: Selv om denne studien fant få sammenhenger mellom opplevelse av trygghet i nærmiljøet og fysisk aktivitet blant barn i Vestby kommune, viste studien at kjønn var en sentral faktor for denne sammenhengen. Særlig viste studien at opplevd trygghet blant jenter var viktig for å fremme deres aktivitetsnivå.

Background: Physical inactivity is a major global and national public health issue. Lately, the neighborhood has received significant attention as an arena for promoting physical activity, with safety being highlighted as an important neighborhood factor. International studies have identified associations between perceived neighborhood safety and physical activity, but there is a lack of research considering this association among children in a Norwegian context. Studies have also revealed differences between socio-demographic groups when it comes to perceived safety and physical activity. More research investigating the moderating effect of socio-demographic factors is important to create activity-promoting neighborhoods for all socio-demographic groups.

Purpose: The main purpose of this thesis is to investigate the association between perceived safety and physical activity among children in Vestby municipality, and whether different socio-demographic factors moderate this association.

Methodology: This cross-sectional study is part of the research project called “Samskaping av aktive møteplasser” (SAM) and utilized data from a survey conducted among children aged 10-13 years old in Vestby (n=149). Perceived safety was measured through two variables, respectively safety during daytime and safety in the evening. Physical activity was measured through the following three activity variables: general physical activity, activity during leisure time and activity in the neighborhood. Logistic regression analysis was used to investigate associations. Further, an interaction analysis was carried out to investigate whether socio-demographic factors moderated the associations between perceived safety and physical activity. Finally, stratified analysis for gender were run.

Main findings: The results showed a positive, significant association between perceived safety in the evening and activity during leisure time, but only in the unadjusted analysis. No significant associations were found between perceived safety in the neighborhood and the other activity outcomes. The interaction analyses showed significant moderation effects, but only for gender. The stratified analysis for gender showed that girls who perceived the neighborhood as very safe, were more likely to be physical active in the neighborhood compared to girls who perceived the neighborhood as less safe or unsafe. No such associations were found for boys.

Conclusion: Although few associations were found between perceived safety in the neighborhood and physical activity among children in Vestby municipality, the study showed that gender was a central factor for this association. Moreover, perceived safety seemed to be important for girls to promote their activity level.