Plan- og bygningsloven § 32-3 som miljørettslig virkemiddel

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvorvidt plan- og bygningsloven § 32-3 er et egnet virkemiddel for å følge opp lovens hovedformål.

Bestemmelsen i pbl. § 32-3 gir plan- og bygningsmyndigheten hjemmel til å pålegge den ansvarlige for en overtredelse av loven å rette forholdet eller stanse bruken.

Plan- og bygningslovens hovedformål er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jf. § 1-1.

Oppgavens problemstilling er hvordan pbl. § 32-3 bidrar til å følge opp lovens formål om å sikre en bærekraftig utvikling, herunder hensynet til miljøet.

For å spisse oppgavens tema har det imidlertid vært nødvendig å konkretisere problemstilling i to delproblemstillinger, som lyder:

Delproblemstilling 1: Er pålegg etter § 32-3 et egnet virkemiddel for å ivareta miljøet?

Delproblemstilling 2: Er det noen åpenbare svakheter knyttet til pålegg etter § 32-3?

Ved hjelp av juridisk metode blir bestemmelsens anvendelsesområde klarlagt. Det reises også noen kritiske spørsmål knyttet til bruken av bestemmelsen i et forsøkt på å kartlegge hvorvidt det kan tenkes forhold av betydning for hensynet til miljøet som faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.

Oppgaven konkluderer med at bestemmelsen bidrar på en god og effektiv måte til å sikre oppfyllelsen av lovens formål om en bærekraftig utvikling, herunder hensynet til miljøet.