Bruk av Vannverkregisteret for å vurdere tilstanden til det norske drikkvassnettet

Abstract

I dag har Noreg ei høg mengd lekkasjar på dei kommunale vassleidningane samanlikna med nabolanda. Dette har store konsekvensar for kvaliteten på drikkevatnet, økonomien, og miljøet. Årsaka er at fornyingstakten på vassleidningar er får låg i forhold til behovet for utskifting samt eit stort etterslep på vedlikehald av vassleidningar. For å redusere lekkasjedelen, krevst det derfor tiltak. Kvart år sender kommunane regelmessig inn data som omhandlar vasskvaliteten og tilstanden på leidningsnettet til Mattilsynet. Mykje av informasjonen frå rapporteringane blir samansett og presentert årleg i ein rapport skrevet av Folkehelseinstituttet. Dei har som formål å illustrera statusen på leidningsnettet og drikkevasskvaliteten til befolkninga. Det er likevel mykje av informasjonen som er utforande å analysera på grunn av usikkerheitene i dei innrapporterte dataa. I denne studien blei det gjort analysar av dei innrapportere dataa som organisera informasjonen med hensikt for å gi betre oversikt over leidningsnettet. Det blei framstilt trendar og endringar for ulike leggjeperiodar, material og lekkasjereperasjonar for å gi ein vurdering på kvaliteten til dataa som blir rapportert inn frå kommunane. Det blei også utført ei regresjonsanalyse som kan estimere korleis leidningsnettet kan sjå ut i 2040. Frå analysearbeidet var det mogleg å trekka samanhengar mellom trendane ein såg og den historiske bakgrunnen om leidningsnettet til Noreg, samt estimere korleis leidningsnettet vil sjå ut i framtida. Det er derimot ein del unormale trendar som auking av leidningslengde i utgåtte periodar og unaturlege observasjonar. Årsaka til dette var det utdaterte rapporteringssystemet, som resulterer i at dataa som rapporterast inn er svært generelle og at det må gjerast manuelt. Dette fører til at kvaliteten på rapporteringa blir personavhengig og manglar detaljar som er nødvendige for en grundig analyse. Oppgåva konkludera med at den innrapporterte dataa kan illustrere estimat over korleis leidningsnettet i Norge ser ut i dag og utvikla fram mot 2040 , men at det vil likevel ikkje bidra til å forbetre strategien for leidningsfornying på grunn av den betydeleg usikkerheita. Oppgåva anbefaler at ein samanfattar større mengde med historiske data som kan tydeleggjere trendane og redusere usikkerheita.

Today, Norway has a high number of leaks in its municipal water pipelines compared to neighboring countries. This has significant consequences for the quality of drinking water, the economy, and the environment. The reason is that the rate of pipeline renewal is too low in relation to the replacement needs, as well as a large backlog in pipeline maintenance. Measures are therefore required to reduce the proportion of leaks. Each year, municipalities regularly submit data concerning water quality and the condition of the pipeline network to the Norwegian Food Safety Authority. Much of the information from these reports is compiled and presented annually in a report written by the Norwegian Institute of Public Health. Its purpose is to illustrate the status of the pipeline network and the drinking water quality for the population. However, much of the information is challenging to analyze due to uncertainties in the reported data. This study conducted analyses of the reported data to organize the information with the aim of providing a better overview of the pipeline network. Trends and changes were presented for different time periods, materials, and leak repairs to assess the quality of the data reported by the municipalities. A regression analysis was also performed to estimate how the pipeline network might look in 2040. From the analysis work, it was possible to identify correlations between the observed trends and the historical background of Norway's pipeline network, as well as estimate how the network will appear in the future. However, there are some abnormal trends, such as an increase in pipeline length in outdated periods and unnatural observations. The cause of this was the outdated reporting system, resulting in the reported data being very generalized and requiring manual input. This leads to the reporting quality being person-dependent and lacking the necessary details for a thorough analysis. The thesis concludes that the reported data can illustrate estimates of the current state of Norway's pipeline network and its development towards 2040. However, it will not contribute to improving the strategy for pipeline renewal due to the significant uncertainty. The thesis recommends summarizing larger amounts of historical data to clarify the trends and reduce the uncertainty.