Fjernmålingsbaserte modeller av biomasse for trær og buskarter i tregrenseøkotonen

Abstract

Sammendrag Med tregrensens viktige økologiske og klimatiske funksjoner er det ønskelig å enklest mulig innhente informasjon fra områdene. Fjellrike Norge har store områder med tregrenseøkotone som er lite kartlagt siden de er lite tilgjengelige og arbeidet er tidkrevende. For å forenkle arbeidet var det ønskelig å se om fjernmåling kan benyttes for å innhente informasjon. Fjernmålt laserskanning fungerer godt på voksen produktiv skog, men det er usikkert om den lave vegetasjonen i tregrenseøkotonen blir for krevende. Gjennom datainnsamling fra 37 lokaliteter i Norge, fordelt på en nord-sør breddegradient fra Senja til Veggli, har det blitt gjort biomassemålinger av trær og buskarter etterfulgt av dronebårne laserskanninger. Med feltmålt biomasse som responsvariabel og høyde- og tetthetsverdier fra laserdata som forklaringsvariabel ble det gjennomført en variabelseleksjon før det ved lineær modellering ble gjort en modellseleksjon. Resultatene viste at høydepersentil 80 med tetthetsvariabel 8 forklarte biomasse bedre enn biomassemodellene med kun én forklaringsvariabel. Hele 59 % av variasjonen i feltmålt biomasse kan forklares av modellen, noe som er bedre enn lignende studier. Selv om vi så at det var langt flere små trær og busker enn store, predikerte modellen vår likevel godt for de store biomassene. Med unormal vekst og forstyrrelser som større trær og ulendt terreng svekkes resultatene. Hadde prøveflatene vært større ville trolig feilene blitt mindre fordi slike faktorer ville blitt jevnet ut på et større område. Resultatene viser at det er mulig å lage biomassemodeller som klarer å oppfatte deler av det som skjer i tregrenseøkotonen, men det vil forekomme noen usikkerheter. Derfor anbefales det i fremtiden å først innhente laserdata som sier noe om vegetasjonen slik at prøveflatene kan fordeles jevnt mellom ulike biomassestørrelser.