Vekst og overlevelse av nyplantet gran (Picea abies) på Vestlandet.

Abstract

Formålet med denne oppgaven var å undersøke vekst og overlevelse av nyplantet gran (Picea abies) på Vestlandet. Høyde- og diametervekst ble undersøkt for å finne planter som har den største veksten, og dermed et konkurransefortrinn mot konkurrerende vegetasjon. Skadegraden ble vurdert for de ulike plantene, da gransutebillen (Hylobius abietis) er en av de største utfordringene for nyplantet gran.

Jeg undersøkte skadegraden, og den relative veksten for høyde/diameter på plantetypene M95, M60, SA100 og M95 mish. på de ulike lokalitetene Berge, Bygstad, Hafslo og Senneset. Dette ble gjort ved tre registeringer. Første registrering ble gjort ved utplanting uke 17, andre registrering i uke 27, og siste registrering i uke 36. Plantetypen M95 mish. er en M95 plante med 3 uker lengre mellomlagring fra planteskole til utplanting.

Resultatene fra en vekstsesong viste at alle lokalitetene hadde skader fra gransnutebillene, men en lokalitet skilte seg ut med mindre skader. Skadegraden var størst for plantetypen M95 på alle lokalitetene og var signifikant forskjellig fra de andre plantetypene. Plantetypen M95 hadde også den minste rothalsdiameteren, som resulterte i den nevnte høye skadegraden. Den relative høyde- og diameterveksten var signifikant forskjellig mellom plantetyper og lokaliteter, med en signifikant interaksjon mellom plantype og lokalitet. Plantetypen M95 mish. hadde den største høydeveksten for lokalitetene Berge og Senneset, og lik vekst som M95 ved Bygstad og Hafslo. Det var en større relativ høydevekst for plantetypen SA100 enn M60 ved tre lokaliteter, og mindre relativ diametervekst ved to lokaliteter. Luftbeskjæring av røttene for plantetypen SA100 kan forklare deler av den større høydeveksten. Siste ledd i studien undersøkte hvordan økt mellomlagring fra planteskole til utplanting påvirker vekst og skadegrad. Dette ble gjennomført ved å vente tre uker med utplanting av tidligere benyttet M95 plante. Resultatet fra dette var en positiv påvirkning på skadegrad og høydevekst.

Alle plantetypene som ble undersøkt i studien brukes i dagens skogbruk, og en økt kunnskap om valg av plantetyper og plantetidspunkt ved ulike lokaliteter vil være viktig for å gjøre gode valg ved foryngelse av skog i fremtiden.

The purpose of this thesis was to investigate the growth and survival of newly planted Norway spruce (Picea abies) on the West coast of Norway. Height and diameter growth were examined to identify plants with the greatest growth, thereby giving them a competitive advantage over competing vegetation. The degree of damage was assessed for the different plants, as the large pine weevil (Hylobius abietis) is one of the main challenges for newly planted spruce.

I investigated the degree of damage and the relative height/diameter growth for plant types: M95, M60, SA100, and M95 stressed, at the locations of Berge, Bygstad, Hafslo, and Senneset. This was done through three assessments. The first assessment was conducted at planting in week 17, the second assessment in week 27, and the final assessment in week 36. The M95 stressed plant type is an M95 plant with an additional 3 weeks of storage between the nursery and planting.

The results from one growing season showed that all locations had damage from pine weevils, but one location stood out with less damage. The degree of damage was highest for the M95 plant type at all locations and significantly different from the other plant types. The M95 plant type also had the smallest root collar diameter, resulting in the high degree of damage. The relative height and diameter growth differed significantly between plant types and locations, with a significant interaction between plant type and location. The M95 stressed plant type had the greatest height growth for the Berge and Senneset locations, and similar growth to M95 at Bygstad and Hafslo. There was greater relative height growth for the SA100 plant type compared to M60 at three locations and less relative diameter growth at two locations. Air pruning of the roots for the SA100 plant type may explain parts of the greater height growth. The final part of the study examined how increased storage time between the nursery and planting affects growth and degree of damage. This was done by delaying the planting of previously used M95 plants by three weeks. The result was a positive impact on the degree of damage and height growth.

All the plant types examined in the study are currently used in forestry, and increased knowledge about the choice of plant types and planting time at different locations will be important for making informed decisions in future forest regeneration.