Understanding the role of socioeconomic conditions on temperature exposure and cardiorespiratory mortality in Oslo

Abstract

Bakgrunn: Klimaendringer er vår tids største folkehelsetrussel. Økende temperaturer kan øke dødelighet relatert til kardiorespiratorisk sykdom, særlig i urbane områder. Personer med lavere sosioøkonomisk status kan være mer sårbare for temperaturerelaterte påvirkninger. I Oslo er det store sosiale helseforskjeller, inkludert for prevalens av kardiorespiratorisk sykdom. Hvordan sosioøkonomiske faktorer påvirker temperaturerelatert dødelighet i Oslo er lite utforsket, og forskning er nødvendig for å utvikle rettferdige klimatilpasningsstrategier.

Formål: Undersøke sammenhengen mellom utendørstemperatur relatert til kulde og hete og kardiorespiratorisk dødelighet i Oslo, og hvordan denne sammenhengen kan modereres av sosioøkonomiske faktorer.

Metode: Denne studien brukte et tidsstratifisert case-crossover design med kohort- og registerbaserte data. Dødelighet og temperaturdata for perioden 2000-2018 ble brukt til å modellere sammenhengen mellom temperatur og kardiovaskulær (CVD) og respiratorisk dødelighet. Husholdningsinntekt og utdanningsnivå ble brukt som effektmoderatorer. Jeg estimerte OR for dødelighet relatert til kulde- og hette og interaksjon av effektmoderatorene ved å bruke betinget logistisk regresjon og Distributed Lag Non-Linear Model (DLNM) inkludert ulike lag-strukturer. Tilleggsanalyser ble utført, stratifisert etter lag-strukturer, alder, kjønn og sesonger.

Resultater: Resultatene viste ingen statistisk signifikant sammenheng mellom eksponering for ekstrem kulde og hete på CVD eller respiratorisk dødelighet, bortsett fra respiratorisk dødelighet ved inklusjon av 0-3 lag-dager. Imidlertid indikerte resultatene høyere OR av respiratorisk dødelighet fra heteeffekter, mens OR for CVD var høyere for kuldeeffekter. Kvinner hadde høyere OR av heteeffekter (respiratorisk dødelighet), mens menn hadde høyere OR av kulde. Ingen statistisk signifikant effektnodifikasjon av utdanning eller inntekt ble funnet. Resultatene indikerte en tendens til en trend med økende risiko for kardiovaskulær dødelighet fra hete for lavere utdanningsnivåer. Det var lignende tendenser for respiratorisk dødelighet, men med ekstremt brede konfidensintervaller.

Konklusjon: Det er behov for videre forskning på dette temaet for Oslo, med et større befolkningsutvalg. Det vil likevel være viktig å vurdere sosioøkonomiske faktorer ved utvikling av klimatilpasningsstrategier for Oslo med tanke på de eksisterende og økende sosiale helseforskjellene i befolkningen.

Background: Climate change is the greatest public health threat of our time. Increasing temperatures may increase mortality related to CRDs, particularly in urban areas. People of lower socioeconomic status may be more vulnerable to temperature related health impacts. In Oslo, there are large social health inequalities, including prevalence of CRDs. The role of socioeconomic conditions on temperature related mortality in Oslo is little explored, and research is needed to develop equitable climate adaptation strategies.

Objective: Investigate the association between ambient high and low temperature exposure and cardiorespiratory mortality in Oslo, and how this association may be modified by socioeconomic conditions.

Methods: This study used a time-stratified case-crossover design with cohort and -registry based data. Daily mortality and temperature data for the period 2000-2018 were used to model the temperature-mortality association for CVD and respiratory mortality, and household income and education level were used as effect modifiers. I estimated the OR of mortality for cold and heat effects and interaction of effect modifiers using conditional logistic regression and distributed lag non-linear model (DLNM) including various lag-structures. Additional analyses were conducted, stratified by lag-structures, age, sex and seasonality.

Results: The results showed no statistically significant association of exposure to extreme cold and hot temperatures on CVD or respiratory mortality except for respiratory mortality when including lag days 0-3. However, the results indicated higher ORs of respiratory mortality from heat effects, while CVD seemed to have higher ORs from cold effects. Females had higher ORs from heat effects (respiratory mortality), while males had higher ORs of mortality from cod effects. No statistically significant effect modification of education or income were found. Though, it indicated a tendency to a trend of increasing risk of CVD mortality from heat effects with lower levels of education. There were similar tendencies for the respiratory mortality, however with extremely wide confidence intervals.

Conclusion: Further research on this topic is needed for Oslo, with a larger population sample. Nevertheless, it will be important to consider socioeconomic conditions when developing climate adaptation strategies for Oslo considering the existing and increasing social health inequalities in the population.